HVA OM?

Vladimir Putin.
Vladimir Putin.

HVA OM?

Livet er merkelig.

Som regel blir det aldri slik du hadde tenkt. Du legger en plan. Du har en drøm. Drømmen brister, og planen smuldrer hen.

Ja, livet er en merkelig ting.

Jeg tenker på to gutter. En østerrisk og en russisk. Den første ble født før den andre. Den første ville bli kunstmaler, den andre ville så gjerne danse. Begge to ble aldri det de drømte om. Eller? Om det var berømmelse de gikk for, så fikk de begge seg selv bekreftet. Men det vet jeg ikke noe om.

A ville male landskapsbilder av de vakre fjellene i Østerrike. V ville løfte en ballerina til himmels, sveve over parketten, utfordre tyngdekraften og henge der oppe i noen små sekunder.

Men slik skulle det ikke gå for noen av dem.

To gutter født i hver sin tid.

Den første ble en av verdens mest forhatte menn. Den andre jobber for tiden hardt for å bli det.

Jeg sitter og ser på et gammelt fotografi i sepia, av en gutt med et vakkert åpent ansikt som holder en ung pike i armene. Og jeg tenker, hva om?

Vi lever atter en gang i en tid da mange hevder at kultur er uvesentlig. At den er noe dyrt fjas vi ikke har råd til å holde oss med når «de fattige» lider. Jeg tenker på de to guttene igjen. Den første spilte høy klassisk musikk for å trøste seg mens hvite busser fulle av mennesker ble kjørt avsted til konsentrasjonsleirene for å bli gasset ihjel. Den andre elsker også kultur, har jeg hørt ham si.

Men felles for de to guttene som en gang hadde en drøm er at de hadde/har en forskrudd oppfatning om at et menneske ikke alltid er et menneske. De skal sorteres etter verdi, rase og seksuell legning. Det er ikke enestående for disse to. Maktmennesker har holdt på slik i all tid. Trodd på en ren rase av hvite heterofile individer.

Men jeg sitter altså her om tenker: Hva om?

Om disse to små guttene hadde fått sine drømmer innfridd; ville verden ha sett annerledes ut? Mulig.

Men det finnes alltid små gutter og små piker som odles fram med brutte drømmer og forskrudde tanker. Ondkapen lever tett ved oss hele tiden. Og jeg skal ikke være kategorisk, for det har vel hendt at en og annen kunstner har gjort litt faenskap opp igjennom.

Men la små gutter danse. Eller male. Eller synge. Eller spille.

Tenk på Østerrike, tenk på Russland, som har skapt så mye vakkert innen kultur. Men de fostret også to små gutter som dem.

Ja, hva om?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s