MORFARS SELJEFLØYTE

IMG_5878

 

MORFARS SELJEFLØYTE

Jeg husker morfars seljefløyte. Den spinkle lyden dypt inne i en skog. Og jeg husker et stille vann der oter og flue gled gjennom vannet, lyden av vanndråper som dryppet fra årene i de store nevene hans. Morfars seljefløyte ble stille for mange år siden, og jeg vet ikke om noen fremdeles spikker slike fløyter. Men jeg er glad for dette minnet.

Vi lever i en tid med mye støy. Nyhetene pumpes ut i alle medier 24/7. Vi er online og tilgjengelige hele tiden. Noen ganger virker det som om folk poster at det brenner i et hus før de redder seg ut av det. Og maten er ikke spist om ikke bildet av den ligger på Twitter eller Facebook. Nei, jeg er ikke et hår bedre selv.

Men morfars seljefløyte spiller i minnenes ikke helt pålitelige hardisk.

Alt var ikke mye bedre før, jeg vet. Men jeg tror vi hadde mer stillhet, og at ting tok litt lenger tid. Nå er dagens evangelium at vi skal «spare tid», men hvorfor vi skal spare den er jeg ikke så sikker på. Ei heller hva vi skal bruke den til? Vi leser færre bøker fordi vi ikke har tid. Vi stresser for å rekke alt vi tror vi må i løpet av en dag. Og vi passer hele tiden å fortelle verden hvor travle vi er. For travle mennesker er en suksess.

Morfar lærte meg også hva alle plantene i skogen het. Og det har festet seg i minnet. Jeg tok et eksemplar av mange av dem hjem og presset dem mellom boksider og laget et herbarium. Jeg vet ikke om unger driver med denslags lenger, men jeg har en følelse av at det for det meste går i Hello Kitty-effekter og annet. Og kunnskap? Vi trenger ikke å lagre så mye kunnskap lenger. Vi kan når som helst gripe iPhonen og google en plante, en ting eller et navn. All informasjon ligger bare et tastetrykk unna. Inn i hodet og rett ut igjen. Og hva om blir igjen der oppe i topplokket er ikke godt å si.

Men det er noe godt ved alt dette også. Det er ikke så lett å slippe unna med løgn som det var før i tiden. Før kunne løgn og fanteri sive ut som en gift i nabolaget uten at noen kunne sjekke om «sannheten» egentlig ikke var en forkledd løgn. Nå kan f. eks et mobbeoffer skrive en blogg og få nasjonal oppmerksomhet, og mobberen blir stilt til ansvar. Ja, en blogger kan faktisk kle av en hel nasjon ved å lekke sikkerhestgradert info til verden, og en ny arabisk vår kan komme på grunn av all verdens nye digitale verktøy. Ja, jeg har selv opplevd at en politiker står og sier nøyaktig det samme som jeg har skrevet på bloggen min dagen før, og jeg har også opplevd at rusomsorgen i Oslo har brukt en av mine tekster i behandling av folk med rusproblemer.

Så ja, verden har blitt et bedre sted på veldig mange måter selv om det medfører mye støy.

Men jeg sitter her og tenker på morfars seljefløyte. Jeg savner den lyden i disse dager når det handler om å hyle høyest for å redde verden.

Derfor går jeg oftere og oftere inn i skogen og sitter helt stille på en stein og lytter. Det er så stille at jeg kan bli redd.

Jeg jobber med å ikke være redd stillheten. Den er ikke farlig, jeg vet. Den er bare så sjelden i disse tider.

RIP morfars seljefløyte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s