IKKE SKYT PÅ BUDBÆREREN!

IMG_6123

IKKE SKYT PÅ BUDBÆREREN!

Opp igjennom historien har kunsten og kunstnere gått foran.

Og like lenge har folk ledd av dem og tatt avstand fra dem.

Jeg er så gammel at jeg husker flower power-folket. Ungdom som gikk i broderte afghanpelser, lot håret vokse og demonstrerte mot krig. Og hele den konforme delen av verden ristet på hodet, tok ungene inn i redsel for at de skulle få anfektelser om fri sex, hasj og høy rockemusikk.

Mange år før det talte Oscar Wilde «the establishment» rett i mot. Han ga fru Victoria en «in the face» med sin livsstil, og ble straffet hardt for det. Han døde syk og alene på et trist hotelrom i Paris. Men i dag lever hans bittersøte vittigheter videre. «Noen av oss ligger i rennestenen, men vi ser stjernene herfra..» er vel en av de mest kjente. Og han var et stilikon for alle Londons (verdens) dandyer, og han kopieres fremdeles.

Ja, samtiden har alltid hatt vanskeligheter med å tåle alle som lever litt på utsiden av boksen.

Men det er de som våger å rokke det bestående som forandrer verden, tar den videre inn i framtiden.

Og i ettertid surfer verden på kamper som mennesker som har levd i utenforskap et helt liv har kjempet. Henrik Ibsen som vi er så stolte av i dag var aldri likt av sin egen samtid. De samme konforme kreftene som lever i dag lever fremdeles. Borgerskapet mente seg selv avkledd, og brukte all sin pengemakt og sitt mektige sosiale nettverk for å gjøre livet surt for ham. Derfor levde han borte fra Norge i 29 år. Edvard Munch, en annen vi er svært stolte av måtte vente i 70 år før borgerskapet kunne bli enige om at han skulle få et verdig muséum. Også han forhatt og jaget av samtiden, mens den mer tidsriktige Gustav Vigeland fikk lov å bygge sitt marmormausoleum i en av Oslos største parker. Hvem vant den duellen? Ja, den som ler sist ler best.

Verden henger etter, og kunsten ligger et hestehode foran.

Det er poetene som aller først tenker de nye tankene. De sitter stille og obduserer samtiden ved sine ensomme bord. Og først i ettertid hentes diktene frem og noen sier: Tenk at hun var så forut for sin tid? Hvorfor så vi ikke dette? Nei? Verden er mer redd for sin redsel for kunsten enn å se hva den har å melde. Og det er alltid en dyr prislapp som står i veien for synet og forståelsen for hva kunsten kan ha av bærekraft i seg.

Når et menneske står foran et maleri kan et liv ta en ny retning. Når et menneske sitter i en teatersal kan det åpne for ny erkjennelse. Når et menneske leser en roman kan et nytt rom åpne seg, en ny vei kan plutselig åpenbare seg, en floke kan løse seg opp, en hard knute kan bli knytt opp. Når musikk treffer et menneskes hjerte kan det utløse et skred av føleleser. Kunst er en døråpner og en trøster.

Alt dette kan ikke måles i penger. Så skyt ikke på budbæreren, vær så snill.

Jeg tror mange menneskers forakt for kultur bunner i egen redsel. Redsel for at man ikke skal forstå. Derfor er det tryggest å spille den samme sangen om og om igjen. Vel, ikke noe galt i det, noen sanger bør spilles om og om igjen. Og ja, det er nok tryggest å like det veldig mange liker. For da er man i et felleskap. Og jeg ser ikke noe galt i at mange liker det samme. Det er alltid en grunn til at noe treffer mange. Men når folk har sittet i 30 år og rautet «Mykje lys og mykje varme» kan man spørre seg om når den låte skal begynne å virke? 🙂

– Gi folk det folk vil ha! sier de mest populistiske av våre politikere. Ja?

Vet folk alltid hva de vil ha? Visste folk at de ville ha en film om et mannskor i Berlevåg? Visste de at det ville ha «Flåklypa Grand Prix»? «Veiviseren? «Kon Tiki»? Viste folk at de ville ha Alf Prøysen? Øystein Sunde? Bettan? DDE? Tone Damlie Aaberge? Paradise Hotel? Jon Fosse? 🙂

Nei, de visste ikke det. Men alt dette kom som et resultat av at noen begynte et sted. Og på tross av. De tok steget ut på kanten av stupebrettet og lot seg falle mot noe de ikke viste hvordan ville gå! Og det er slik det er å være kunstner. Og det tar tid å våge seg ut på kanten, samle mot til å la seg falle.

Så neste gang din sønn eller datter kommer hjem og forteller at det er kunstens vei som gjelder. Si ja! Det kan hende du har satt en ny Madonna til verden. (vel) Eller for alt du vet en ny Sigrid Undset. Eller en Grieg.

Ja, livet er et sjangsespill. Det er kunsten også. Men den rokker det bestående. På sitt beste. Og dysser folk i søvn. På sitt verste.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s