KJÆRLIGHETENS ALFABET

IMG_1999

KJÆRLIGHETENS ALFABET

Dette er tittelen på en irsk roman.

Jeg husker nesten ikke hva den handler om, men tittelen har jeg aldri glemt. Har nettopp sett en debatt på norsk fjernsyn om et famøst ord. Snikislamisering. Ordet er satt sammen av to ord, og det bærer en sterk påstand i seg. Noe siver inn i noe annet og tar over, fortrenger det som en gang var homogent. La nå det fare, for ut av ordskiftet kom det ikke så mye nytt bortsett fra påstand mot påstand.

La oss heller snakke om ord.

Georg Johannesen sa en gang: «Norge er det landet med flest analfabeter som kan lese å skrive.»  Ja, det er en vittig aforisme. Men det ligger en dyp sannhet i den. For vi tenker ikke alltid over hvordan vi bruker ord.

Vi trenger ikke et språkpoliti her til lands, sa en av de som deltok i debatten i kveld.

Jo, det mener jeg at vi bør ha fordi språket er et av de viktigste verktøyene vi har som mennesker. Språket er vår identitet og vår sjel. Jeg kjenner mange utlendinger som har lært seg ganske prikkfritt norsk, men de sier alle nesten uten unntak: Når jeg skal «fintenke» må jeg gjøre det på mitt eget språk. For språk er ikke bare språk, det er også historie og ikke minst referanser. Alle land har «kodede» meldinger i sitt språk koblet opp til vår felles hukommelse. Du kan ikke oversette f. eks «daiååå!» til et annet språk å forvente å bli forstått.

Vi er midt i en orddebatt. Hvem sa hva når? Og hva mente den som sa det, hva mente hun ikke? Ord kan ikke tas tilbake, de kan ikke bortforklares. Men ord kan glattes over. Ord kan tilgis, selvfølgelig om man bruker andre ord for å gjøre det. Når vi sier noe dumt, stygt eller grusomt til en av de vi elsker er ordene sagt. Og det finnes bare et legende middel for å gjøre det godt igjen, og det er å si: Unnslyld. Jeg gikk over streken. Jeg var upresis. Jeg var urettferdig. Unnskyld.

Kjærlighetens alfabet? Jeg har tenkt mye på den boktittelen i de siste dagene når klimaet i media og på nett stadig har blitt hardere. Kjærlighetens alfabet er ord med de samme bokstavene i seg som i hatets alfabet. De er bare satt sammen på en litt annen måte. Vi står alle fritt til å velge hva vi sier, hvordan vi stabler bokstaver og ord. Man kan også stable dem i noe så sjeldent som ærlighet. Kalle en spade for en spade, var det en som sa i debatten i kveld. Ja?

I dag da jeg kjørte trikk gjennom Oslo leste jeg noe rart på en stor fargerik plakat, det sto: OSLO – EN BY FOR ALLE! Den sank en tristhet ned i meg da jeg leste det. Hvor fucked up er ikke en liten by i et bitte-lite land som må henge opp plakater for å fortelle at alle er velkommen?

For for meg, og sikkert for mange også, sto det å lese: VELKOMMEN HIT, VI ER IKKE RASISTER! Det kalles undertekst.

Og igjen; kjærlighetens alfabet. Bruk det. Lag et litt ømmere og empatisk mønster av de skarve bokstavene vi har fått utdelt. For vi vet jo alle at for selv en stor verdenskrig er det ord på et papir som setter punktum for elendigheten. Forsonende ord, kanskje ikke alltid sanne, men det er kjærlighetens og fredens alfabet. Og som vi vet, sannheten består som regel av angret løgn.

Og så er det et ord som sjelden høres, det heter: Takk.

Advertisements

2 kommentarer om “KJÆRLIGHETENS ALFABET

  1. Å, det var fint. Bruk de fineste ordene mer. Og praktiser dem i tillegg. Da blir de enda finere – og lyser enda sterkere. Både når de sies og skrives.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s