SEPTEMBER SONG

IMG_3950

SEPTEMBER SONG

Morgenen spraker under føttene. Hvitt rim på bakken. Gult løv. Sommeren har vært lang. Men det er dette vi er vi som bor her oppe. Høst og vinter. Når den tjukke vinterfakken hentes fram fra boden, det varme ullskjerfet tulles rundt halsen, om en stund, skinnlue og votter. Kanskje ski og staver.

Nei, jeg kunne aldri ha bodd i California. Aldri et sted der årstidene ikke skifter. I dag skal jeg rydde på terrassen. Sette ned løk i kassene. Og så kan vinteren komme. Sommeren er best om vinteren, tenker jeg her jeg sitter ved arbeidsbordet, drikker kaffe og skriver dette.

I maktens korridorer sonderes det. Det kjempes om taburetter, om ære og verdighet. Hvem som går styrket ut av dette er ikke så lett å si. En ryggrad varer aldri evig i politikken. Og ved kongens bord er det lett å miste seg selv. Landet, folket har skiftet farge. Nyanser av blått er høsten siste nytt innen fashion på tinget. Come rain or come shine, tenker jeg.

På benken ligger store poser med blomsterløk.

Tulipaner og påskeliljer og annet. Så mye skjønnhet i en liten løk, og en fiffig og fin oppfinnelse. Du setter den i jorda, den står under is og snø med sin evige plan i genene. Ikke børsnotert lykke er det når de første små grønne spydene stikker opp av jorden om våren. Men mange dager skal leves før dette mirakel.

Man blir mer obs på dagene etter hvert som sanden i livets timeglass stadig sildrer hurtigere ned i den nederste beholderen. Alt som før var så evig, så sikkert er ikke det lenger. Og noe som heter ydmykhet, tid og sammenheng kommer stadig nærmere. Noen av dine eldste venner står allerede på elvebredden og venter på å bli loset over til den andre siden. Livet, velsignet være. Men du kan snu det så lenge du har det.

Om jeg er melankolsk i dag? Nei, ikke noe mer enn vanlig. Men en vakker høstdag med lav sol og høy himmel er en lise. Kaffe og en radio som surrer om alt og ingenting er en god ting. Og blomsterløk på en benk i et lite land ved Nordpolens dørstokk. Det var her jeg havnet. Det er her jeg hører til. Akkurat nå. Men verden er stor. Og jeg bruker den.

En gang for veldig lenge siden sa min mor:

Du må aldri gå på andre siden av det gjerdet!

Jeg var ikke så veldig gammel da jeg forsto at det var et dårlig råd (bortsett at hun var redd for at jeg skulle bli påkjørt) så jeg klatret over gjerdet. Gikk ut i verden. Og jeg går fremdeles. Bryr meg ikke så mye om å være bofast. Den tid kommer tidsnok. Og livet er alt for kort for bare lengsel.

(og bildet over? snø på toppene? ikke ennå, det er tatt i fjor)

Advertisements

4 kommentarer om “SEPTEMBER SONG

  1. Som du skriver da. Rørende vakkert. Blir målløs. Og det skal en del til, sånn vanligvis. Men dette er jo uvanlig. God dag:)

  2. Som du skriver da. Rørende vakkert. Blir målløs. Og det skal en del til, sånn vanligvis. Men dette er jo uvanlig. God dag:)
    Gode ting kan ikke sies for ofte, for øvrig

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s