FØRST ER VI VEL MENNESKER?

1157452_10151810357353373_518341951_n

FØRST ER VI VEL MENNESKER?

For øyeblikket raser det debatter om ord som er sagt og skrevet, det være seg på Facebook, Twitter eller i media.

Og politikere korsfestes over en lav sko. Med andre ord, alt er som det skal være rett etter at en ny regjering har stablet seg på beina.

Ja, man sier og gjør mye uten å tenke så nøye over det. Vi «vanlige» folk blir ikke så ofte konfrontert med det vi tidligere har sagt og skrevet. Og det er mye lettere for et privatmenneske å skifte mening fra dag til dag. Som politiker vil alt innhente deg.

Sittende regjeringsmedlemer sier: Ja, jeg har kanskje sagt dette, men det var ikke det jeg mente, og dere har tatt det ut av den konteksten det ble sagt i. (For som alltid er ting sagt i en spesiel debatt, og kan derfor ikke brukes som argument i det store og det hele) Ok?

FrP sa hele tiden under valgkampen: MED FRP FÅR DU! Men når partiet bare får skarve 16% av stemmene sier det seg selv at FrP ikke kan få gjennomslag for så veldig mange av sine løfter. De andre partiene sa: DETTE SKAL VI JOBBE FOR. For alle fornuftige politikere vet at det alltid handler om å få flertall for sine saker i Stortinget.

Så sitter man der på taburettene og beskyldinger om sagt og ikke sagt hagler fra alle kanter.

Solveig Horne har fått så hatten passer fra mange. Og landbruksminister Sylvi Listhaug som ikke lenger kan møte bøndene å kalle dem kommunister som hun gjorde da hun hang med kompisene i First House vrir seg nå, mens bøndene i disse dager ruser traktorene i sinne for å ta henne.

Og det er vel defor alle de nye statsrådene sier: Nå er det regjerings-platformen vi forholder oss til.

For vi som skuer dette fra sidelinjen vet alle at det er Erna Solberg som bestemmer og som har satt maten på bordet og gitt klar beskjed om at «det er dette vi spiser her i huset de neste fire år!» Og da nytter det ikke å si at man ikke er så glad i det mor serverer, det være seg kebab eller får i kål.

Det er mye lettere å være i opposisjon enn å sitte ved kongens bord. For kongens bord fanger. Den nye statssekretæren for Kulturdepartementet som tidligere var en skarp og tydelig stemme satt på tv samme dag han ble innsatt, og vi kunne alle høre at alt han sa var påtagelig luftig og generellt. For når du plutslig befinner deg i maktens korridorer må du foreta et hamskifte fortere enn svint.

Og når det kommer til tidligere handlinger:

Vi vet jo dette som privatpersoner. Har man mistet tillit eller fått et rykte på seg tar det lang tid å vinne det tilbake. Og noen ganger går det ikke. Du kan bli stemplet for et helt liv.

FrP kan ikke lenger ta på seg offerrollen hver gang de blir konfrontert med noe fra fortiden. Og Høyre må leve med at de de har bedt inn i varmen kanskje kan komme til å fortsette å være løse kononer på dekk.

Jeg har lært mange ting opp gjennom livet. Den viktigste er at først og fremst er vi mennesker. Så er vi alt det andre. Derfor skremmer det meg at et par ministre i den nye regjeringen setter merkelapper på enkelte grupper. Det strider mot alle demokratiske tanker og idéer. Men å svikte folk når det kommer til bompenger, oljeboring og lavere skatt og mindre avgifter kan en politiker slippe unna med. Men når det kommer til å gradere mennesker etter kjønn, seksuell legning eller rase er mye verre. Da lugger det i de fleste av oss.

Solveig Horne sa at hennes hovedprosjekt er «å gjenreise familien» – det er en ganske generell og skummel uttalelse. Hva slags familie er det hun snakker om? Er det den klassiske kjernefamilien med mor, far og 1,2 barn? For det er faktisk bare 33% av befolkningen som lever slik. Alle vi andre har funnet våre måter å være en familie på. Og mange av oss er enslige.

Jeg sa «neger» en gang i tiden. Jeg sier ikke det lenger. Jeg sa «rødstrømpe» for ikke så mange år siden. Det har jeg sluttet med. Jeg tror faktisk jeg sa «pakkis» for ganske lenge siden også. Men man lærer og man tilpasser seg en verden der holdninger stadig forandres til det bedre. Nå vet jeg at enkelte vil skrive i kommentarfeltet på denne bloggen (slik de bruker å gjøre når jeg kritiserer de blåblå): Hold kjeft din jævla politisk korrekte sosialist!

Men det er faktisk ikke politisk korrekt å akseptere at folk er forskjellige.

«Ingen er som alle andre» sies det. Jeg kan ikke være mer enn enig. Ja, først er vi mennesker, så er vi alt det andre. Men noen har litt tungt for det og fokuserer på alt det andre og henger merkelapper på folk i hytt og pine.

Erna Solberg gikk til valg med «bedre løsninger og nye muligheter» og Jens Stoltenberg frontet slagordet «alle skal med» Vel, de rødgrønne gikk på en smell, og det kommer de blåblå til å gjøre også om hun ikke strammer opp bunnslagget. Verden vil videre. Vil politikken det?

Men for all del, Nelson Madela var en gang en farlig mann, nå er han et ikon for menneskerettigheter.

I denne verden er alt mulig. Og det tror jeg alle vet. For som jeg sa i et bryllup i sommer da to kvinner jeg kjenner giftet seg: Dette hadde jeg aldri drømt om at jeg skulle få oppleve da jeg sto fram som homo i 1971 da mitt sexliv fremdeles var en straffbar handling i Norge!

For størst av alt er kjærligheten. Det tror jeg selv Solveig Horne vil være enig i. Kanskje med et lite jugekors bak på ryggen. Man må jo gardere seg? For bordet fanger stadig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s