DE OG OSS

Da jeg var liten var de svarte menneskene gøyal pynt på fruktposer og krydderbokser. De var så lette å forholde seg til. Og de «sultne barna i Biafra» var skremmebildet vi måtte leve med i barndommen.

Verden var trygg, vi hoppet strikk og paradis uten sikkerhetsnett mens mamma og nabokjerringene fulgte med i kjøkkenvinduet. Så en dag kvekket mormor forskrekket over Telemark Arbeiderblad. En kullsort mann var avbildet på gaten i København. Han gikk i lang hvit kaftan og med en enorm hatt på hodet. Vi skulle på biltur til nettopp Danmark den sommeren, og mormor syntes plutselig ikke det var noen god idé. Jeg glemmer aldri da hun sto på trappa da vi kjørte avsted. Hun løftet et hånd og ropte: «Pass dere for neger’n!»

Dette er over førti år siden. Verden ser ganske annerledes ut. Ingen hever et øyelokk over å se et menneske med annen hudfarge enn hvit. Men fra å være eksotisk pynt på krydderbokser er de svarte blitt hakkekyllinger. Vi gjennomlever en bølge av ran i hovedstaden. Og kommentarfeltet i de fleste aviser koker over av stigma og rasisme. Få dritten ut av landet! er refrenget. Selv de partiene som sitter i regjering har sagt at man skal massedeportere romfolk og andre løse individer. Jeg er helt enig i at vi ikke kan ha en by der det er utrygt å bevege seg. Vi må kunne gå på gaten uten å bli slått ned eller ranet. Men løser vi dette med stigma og rasisme? Løser vi dette vanskelige problemet med å kalle alle med annen hudfarge og religion enn oss for banditter og pakk? Nei, det gjør vi ikke.

Aftenposten trykket en fotomontasje av 16 svarte menn med sladd over øynene. De er alle siktet for ran, og noen av dem er gjengangere. Har vi sett lignende med hvite menn og overgripere? Nei, det har vi ikke. for når hvite gjør lovbrudd er ikke hudfarge et stigma.

Jeg skal ikke hakke på alle disse som spyr ut av seg dritt og møkk, og hevder at det beste er å stenge grensen til Norge.

Jeg skal komme med noen forslag til løsninger. Hvorfor ikke lage en ordning der hver enste en som kommer hit som asylsøker for en egen støttekontakt? Et voksent menneske som kan følge opp hvert enkelt individ? Hjelpe dem til å orientere seg om hvordan ting skal fungere i Norge? Vi har jo mange poliitkere som vil satse mer og mer på frivillighet, så hvorfor ikke lage en ordning av frivillige som kan støtte opp om dette? For dette er jo noe som også kan hjelpe de reddeste blandt oss ikke sant, for redsel og frykt bunner jo i det vi ikke kjenner og vet hva er? Jeg har hørt den mest ihuga fremmedhater si: Han er jo så snill og hyggelig når du blir kjent med ham!

En annen løsning er å tvinge seg selv til å se mulighter og ikke bare problemer.

Det løser ingen ting for noen av oss å tråkke på en tigger som allerede ligger nede. Stopp og prat med dem. Hør hva de trenger mest? Gi dem mat om pengene sitter langt inne. Vi vet jo alle innerst inne at hat ikke kløser noen problemer. Vi har ligget nede selv her i landet, men vi velger ikke å huske det. Du vet hva jeg mener.

Men igjen, selvfølgelig må unge gutter og jenter som kommer hit å gjør lovbrudd holdes i ørene og fanges opp av myndighetene. Selvfølgelig er dette ikke enkelt. Jeg reagerer bare på det voldsomme hatet som er ute å går samtidig som ingen i dette landet er villige til å kalle seg rasist. Husk på den lille blonde jenta som alle trodde var tatt av romfolket. Det trigget det verste og nedrigste i oss. Vi burde vite bedre.

En gang for lenge siden sa noen: Look to Norway! Nå er jeg ikke så sikker. Hva med litt vennlighet? Er det for mye å be om? Og litt mer åpenhet for løsninger? Jeg er mye i New York, og der ryddet de opp i kriminaliteten. Ja, jeg vet, det ble ikke brukt silke-hansker. Så kanskje det er det som behøves. Men hylekoret bør holde kjeft! Hat skaper ikke trygghet, Hat avler hat. Og det som verre er. For om vi tør å møte dem med hele oss selv, møte dem som mennesker, så vil vi oppdage at de også er mennesker, på ville veier. Tenke litt større og lengre tanker rett og slett.