MENS VI LETER ETTER PENGER

MENS VI LETER ETTER PENGER

 IMG_6535

Mens den nye regjeringen «leter etter penger» for å tilfredstille sine samarbeidspartnere Krf og Venstre kryper vinteren stadig nærmere for de bostedsløse. Oslo Kommune bruker i skrivende stund penger på å sikre at det ikke er mulig å bo under Sinsenkrysset istedet for å hjelpe de svakeste av de svake. En K skal sikre at våre skolebarn får 55% kristendomsundervisning på bekostning av andre ting som verdens ulike religoner og ikke minst etikk. Det snør tett på utsiden av vinduet her jeg sitter, og beinkulda kan komme når som helst. Men det er ikke det vi tenker på i dette landet, vi som sitter godt forvart bak glasset og titter engstelig ut på verden som nok en gang er i ferd med å gå av hengslene. Vi trøster oss med sjakk og Broen, Downton Abbey og fotballkamper. Ikke noe galt i det, men snart er det en ny vinter på gang, og mange vil fryse seg fordervet.

Mens den nye regjeringen leter etter penger som de mangler fordi de har gitt de rikeste skattelette og oss andre en hundrelapp som trøst, lider de svakeste og de fattigste i et samfunn som i stadig større grad preges av forskjeller. Politikken som skulle være for «folk flest» blir stadig hulere når folk flest er den tapende part. Folk flest blir ikke hentet i sorte biler om morgenen, folk flest har ikke et entourage av rådgivere og Pr-konsulenter på slep for å tilpasse løgn og virkelighet slik at den blir til å leve med. Folk flest hvem er egentlig det?

Jeg er ikke folk flest. Jeg kunne sittet stille i båten og ikke sagt et ord. For denne regjeringen er et dream team for slike som meg som tjener godt, greier meg selv, er frisk og rask og har lysende utsikter for de neste tre fire årene. (om jeg er heldig) Jeg kunne sagt, who cares, og strødd litt mer mel på min egen kake og tenkt: Alle er sin egen lykkes smed. Men det er noe som stritter et sted langt inne, eller ikke så langt inne i meg. Jeg kjenner på et raseri fordi jeg er oppdratt i et kristent hjem og fikk med meg hjemmefra at alle mennesker er like mye verdt og skal behandles med respekt. Jeg er ikke så kristen selv lenger, men jeg har fremdeles med meg verdiene det er å være et medmenneske. Trå til der det trengs både i nærmiljø og i mer fjerne strøk som ikke direkte berører meg. Og jeg blir skremt av den rå hardheten i debatten rundt folk som kommer hit for å søke «lykken» – disse som sitter på et stykke papp med et krus foran seg. For deler av den nye regjeringen har faktisk kommet med et forslag om at disse skal tvangsdeporteres ut av landet. De har tilsynelatende glemt at de sa det, men jeg og mange andre husker det.

Men regjeringen leter etter penger som vil ta fra de rikeste minst mulig går en fortvilt mor ut fra et Nav-kontor. Hun fikk ikke hjelp i dag heller. Hun vet ikke om hun skal bruke de femti kronene hun har igjen i lommeboken til melk og brød eller såpe og toalettpapir. Hennes dag er koksgrå av angst. Mens regjeringen leter etter penger sitter en ung gutt med store psykiske problemer på et nedlagt høyfjellshotell som ikke lenger innfrir folk flests oppfatning av hva som er et aktuellt sted å feriere lenger. Han sitter og ser ut på snøen som daler ned. Han har aldri sett snø før. Han sitter og rugger og rugger mens bildene fra huset som falt sammen i bomberegnet der mor og søsken ble drept flimrer for hans indre øyne. Mens regjeringen leter etter penger setter en ung narkoman sitt siste skudd på Karl Johan der folk tripper forbi og lurer på hva far skal få til jul i år.

Men regjeringen leter etter penger for å redde sitt reviderte statsbudsjett sitter jeg her og gråter. Mens regjeringen leter etter penger for å kunne være på god fot med Rimi-Hagen og Rema-Reitan på julebordet i NHO sitter jeg her og skriver og lurer på: Hva pokker skjedde med oss? Vi som en gang utvandret til Amerika fordi vi ikke hadde mat eller arbeid her hjemme. Vi som en gang hadde en oljekrise slik at vi bare fikk lov til å bruke bilen annenhver dag. Vi som en gang var en fredsnasjon, som kriger mange steder i verden, men ikke har guts nok til å bruke ordet krig. Som omforklarer og tåkelegger. Som ikke en gang kan kalle et lukket asylmottak for fengsel men et retur-senter slik at det skal se litt penere ut på papiret.

Mens regjeringen leter etter penger slik at vi skal få kjøre snøscooter hvor vi vil sitter jeg her og tenker: We are fucked! Mens den nye regjeringen leter etter penger for å sørge for at to politiske partier vil samarbeide i fire knappe år flyter lik i land på strendene ved Middelhavet. Folk som rømmer sine land for å redde livet. Snart kommer charterkatalogene i postkassen. Og vi vil sette oss tett sammen i sofaen og drømme om sol og sommer. Gjøre en online booking. Vi vil kreve solgaranti og rene strender. Og alle ønsker vil bli innfridd. Money talks. Og når det er pengene som snakker kan vi beskytte oss mot det meste. Men ikke alt. Og det er det som gjør oss så redde.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s