EN SPADE FOR EN SPADE

EN SPADE FOR EN SPADE

IMG_0829

JEG DISKUTERER MED EN FRP’er på nettet. Nå sier du at jeg er dum, skriver han plutselig. Han sutrer noen runder før jeg  spør: Hvorfor er du så redd for at jeg skal tro at du er dum? Hva er det som gnager? Han blir stille en stund, så skriver han: Vi i FrP er vant til å tåle så mye, vi har tålt så mye i 40 år, men et sted går grensen. Og så begynner han den sedvanlige monologen om at så mange bare er ute etter å sverte partiet hans.

Vel, svarer jeg, dere har jo selv hatt som agenda å sverte andre, så dette må dere tåle.

Tøffer man seg og påstår at man er det eneste partiet som tør «å kalle en spade for en spade» kan de jo hende at spaden kommer i retur med voldsom kraft? Han går i skyttergraven, blir litt defensiv og tar offerrollen. Du skjønner, sier jeg videre, hemmeligheten med å være en god politiker er å møte kritikk uten å bli defensiv. Jeg hører det knaker i den virituelle mørkerommet.

Jo, sier han etter en stund, du kan nok ha rett i at vi alt for ofte føler oss som offer. Ja, sier jeg, man kan ikke trykke ut av seg hva det skal være uten å bli motsagt. Hm, svarer han. Og så runder han av med en smiley og et ønske om at jeg skal ha en god kveld.

Men vi er ikke rasister! tikker det inn fra ham noen timer senere. Nei vel? spør jeg. Man må tørre å ta debatten! sier han. Ja, sier jeg, det må man tørre. Og det er helt ok å ta debatten. Men da må man forholde seg til fakta. Hva mener du? spør han. Vi har jo mange innvandrere i vårt parti! Ok, sier jeg, mener du å si at innvandrere ikke kan være rasister? Nå skjønner jeg ikke hva du mener? sier han. Rasisme er en ting som kan gå i all verdens himmelretninger, svarer jeg. Jeg kjenner pakistanere som hater afrikanere, og jeg kjenner somaliere som hater indere. Men at dere viser fram noen stykker innvandrere og bærer dem som 17. maiblomster i knapphullet for å vise meg hvor tolerante dere er sier vel ikke noe som helst? Det blir stille.

Hva er det med folk som ynder å si at de tør å kalle en spade for en spade men er livredde for å bli kalt rasister? Når du sier at absolutt alle romfolk er snyltere og banditter er du ikke noe annet enn rasist i min bok! Tenk om jeg hadde sagt at alle FrP’ere var dumme i hodet, at de var noen rasistiske svin? Dte skulle tatt seg ut. Jeg ville jo vært en rasist?

Söta bror og andre land hevder at FrP er rasister og stiller spørsmål rundt hvorfor det norske folk har stemt dem inn i regjering. Den norske kulturfiffen og mange andre avviser dette blankt. Selv rebellen Aslak Sira Myhre kaller en av kritikerne for en kronidiot. Men rasismen finnes, og vi vet det. Når gamle damer hytter med paraplyen mot små piker i hijab på trikken og sier at de skal «komme seg tilbake til der de hører hjemme!» hva er det? Vi kan selvfølgelig kalle slike gamle damer og menn for kronidioter? Og når voksne menn i dress og slips sparker vekk pappkruset til en tigger og hveser «SVIN» kan vi jo godt bare kalle dem for kronidioter? Men rasister må vi ikke kalle dem. Da er helvete løs i lille perfekte humane Norge.

Men hverdags-rasismen lever i beste velgående.

Da en nær venn skulle gifte seg tok hun meg til side og sa: «Ikke snakk om islam eller innvandrere ved bordet, pappa kommer, og han kommer til å hisse seg opp!» Slik blir vi sensurert i husfredens navn i de tusen hjem. Ikke ta opp det som er ubehagelig. Ikke protestere når far koker over og sier: «Vi vet jo alle at disse svartingene er banditter og kjeltringer!» Da skal vi heve glasset og si noe passende om brudens kjole selv om man har lyst til å helle vinen i hodet på ham. For samtalen skal styres av flertallet, og vi som mener noe annet skal holde kjeft. Slik får «flertallet» lov å sitte smilende ved bordet å gjenta gang etter gang: «Jeg er ikke rasist, jeg kjenner flere utlendinger, men dette er faktisk mitt land også!» Og så sier en eller annen tante: ! «Ja, min mor har en hjemmehjelp fra Sri Lanka, og han stjeler ikke, hun har vesken stående fremme. Han vasker og steller, steker vafler og er sååå hyggelig..» (tenk det liksom?) Og om man skulle komme til å si: «Ja, hvorfor skulle han ikke være det?» blir det stille rundt bordet et lite øyeblikk. Så sier vertinnen: «Nei, nå hygger vi oss dere! Har dere sett den nye bilen til naboen?»

Jeg har reist meg ved bordet noen ganger. Jeg har klinket i glasset og kalt en spade for en spade. Det har ikke vært særlig vellykket.

Og jeg blir ikke invitert igjen. Og nå skal dere ikke tro at jeg bare sikter til selskaper hos det noen av oss ynder å kalle «folk flest» Nei, jeg har fått en kald skulder fra noen jeg trodde var «likesinnede» Ja, de som kalles den sosialistiske venstresiden som mener det skal være «fri flyt og åpne grenser.» For i løpet av de siste årene har det hendt noe med Norge. Vi har gått fra å være likegyldige til å bli redde og skeptiske. Om jeg skulle kalle en spade for en spade, blitt litt mer rasistiske enn vi var før i tida da «de andre» bare var pynt på fruktposer og skokrembokser og de sultne barna i Biafra var så lette å elske. For det er lett å ikke være rasist når alt rundt deg ligner på deg selv.

Nei, nå snakker vi om noe hyggelig dere? Hvor lenge er det til jul? Rekker vi å bli ferdige med alt?

En kommentar om “EN SPADE FOR EN SPADE

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s