DEN VAKRESTE AV ALLE LIVSLØGNER

DEN VAKRESTE AV ALLE LIVSLØGNER

IMG_1238

     – Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så glad er vi, så glad er vi, vi svinger oss i valsen og bukker og neier, synger vi mens vi går rundt juletreet sammen med familie vi ofte ikke liker og venner som ikke alltid smiler og ler. Ikke er det vel så mange av oss som bukker og neier så mye for tiden heller. Min gode venn kaller julen «skrekkens høytid» der alt pakkes inn i vår vakreste livsløgn. Jeg blir alltid litt trist på julaften. Nå tenker du sikkert; nå begynner denne bloggeren å gnåle igjen! Skal vi liksom ikke få ha julegleden i fred nå da?

    Slapp av. Julen har sine lykkepunkter.

    Julen har sine øyeblikk av øyne som skinner, lys som tennes og hender som finner hverandre. Men bak alt dette ligger en sorg, en klokke som tikker, tiden som har vært, som er, som skal komme. Alt vi er redde for, og alt det som aldri kommer tilbake. Og julesangene med sine uforbeholdne kjærlighetsbudskap. De står i skarp kontrast til glossy papir som flerres av og samles i store søppelsekker. Ting, ting, ting mens ekkoet av engler daler ned i skjul og deilig er jorden fremdeles prikker i huden. For de fleste av oss vet at jorden ikke er deilig for mer en halvparten av de som bor på den, og engler finnes vel ikke om vi skal være ærlige? Eller hvem vet?

     Jeg skal ikke være bedre enn jeg er, jeg liker å få ting. Og jeg skal heller ikke påstå at alt som ble pakket opp her i huset var kun kortreiste miljøvennlige og rettferdige gaver. Men når pakkehaugen nesten vokser seg opp til stjernen i toppen av treet sitter jeg der og kjenner på en følelse av å sitte på dekket av Titanic. For dette skipet seiler videre i rasende fart mot noe vi ikke tør tenke på. Og hele vår økonomi er tuftet på at vi skal handle og forbruke mer. Vi har malt oss inn i et hjørne, men livsløgnen lever, og om vi slipper tak i den vil alt rase sammen. Ingenting er «sikkert som i banken» lenger. Vi vet det, men vi makter ikke å ta det innover oss. Men like under overflaten lurer et isfjell og vi seiler mot det med åpne øyne, skåler mens vi ser hverandre i øynene over bordet og smiler, for hva skulle vi ellers gjøre?

     Her i huset var det en fin julaften med venner i går.

     Vi ga hverandre gaver, ikke all fornuftige, men noen.  Jeg fikk en stor bakstefjøl, et kjevle og en melbørste slik at jeg kan fortsette å bake vårt eget brød på en enklere måte. Og min kjære fikk en ukulele av meg, så her i huset blir det både brød og musikk.

     Vi fikk nedlagt sild, hjemmebakte kaker og ny kaffekanne. Jeg er mer en happy. For hvorfor skulle jeg ikke være det? Jeg har to frysere fulle av mat som det kommer til å ta hele våren å spise opp. Utsiktene for det nye året er gode.

     Men ingenting er sikkert. Isen vi går på er usikker, veggene er tynne. Jeg tenker på de som ikke lenger er. Og de som sliter i livene sine. Du vet de som ler høyest og smiler mest, men om du lytter nøye hører du at de egentlig gråter. Og jeg tenker på at jeg skal bry meg mer. I går sendte jeg en sms til et nært familiemedlem jeg ikke lenger har i livet mitt fordi noe som dumt som politikk og religion har skilt oss.

     Jeg skrev: Om du noengang skulle trenge meg, er jeg der for deg, alltid. God jul. Den er god, var det knappe svaret.

     Solen har snudd. Det ligger en stripe av rosa lys ytterst i fjorden. Livet er kort, men det kan kjennes langt mens det pågår, skrev August Strindberg i et brev til sin første kone. Akkurat nå, mens jeg sitter her ved dette gode bordet, skriver og ser utover fjorden er livet mer enn godt nok. Bedre enn jeg noengang våget å håpe på. Så jeg kan godt klappe i hendene, synge og le, men jeg kjenner på noe underliggende, tanken om en vond ansvarsfraskrivelse som ikke vil slippe taket. Fordi vi lever ikke etter dette glade julebudskapet gjør vi vel?

     Ja, deilig er jorden, til tider, men det er vi som skaper den og dens problemer. Og bare vi kan gjøre noe med dem. Sorry for å ha forstyrret julefreden på verdens beste soldekk. Vel, det kommer til å gjenta seg. Tror jeg må ta en krumkake til jeg…

Advertisements

En kommentar om “DEN VAKRESTE AV ALLE LIVSLØGNER

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s