HVA JEG FIKK VITE DA JEG GOOGLET «FLYTTE STORE OG SMÅ TRÆR»

HVA JEG FIKK VITE DA JEG GOOGLET «FLYTTE STORE OG SMÅ TRÆR»

Min farfars tre i Malangen Troms
Min farfars tre i Malangen Troms

     Når et tre fester rot og begynner å vokse er det det tegn på at det trives der det står. Om ikke er det vel et tegn på et det ikke trives. Det kan være noe galt med jordsmonnet eller klimaet. Men når et tre fester rot, kan det stå der i mange hundre år. Jeg liker trær.

     Men flytting av store og små trær?

     Google forteller meg at jo yngre trær er, desto mindre problematisk er det å flytte dem.

     Men når de har satt litt dypere røtter er det vanskeligere og mer usikkert om de vil overleve. For det som oftes skjer er at røttene blir skadet. Og man må spa opp en veldig stor klump av «barndomsjord» når man flytter det, og hullet det flyttede treet skal plantes i må være like dypt som det du tok det opp fra. Du skal helst ikke snu det i en annen retning mot solen enn det det er vant til å stå i. Små trær som ikke har utviklet noen «fedrelandsfølelse» tåler forflytting best. Men større trær har større dødlighet.

     Nå små og store trær skal flyttes er det en fordel at jorden er fuktig. Og det skal ikke gjøres når trærne sover, altså om vinteren. Små og store trær som skal flyttes må behandles med ømhet og den aller største forsiktighet. Det beste er at de får stå på det stedet de har valgt selv. Trær har en egen vilje, som andre planter som sår seg selv og velger bosted. Og om røttene får for mye lys på seg under flytteprosessen kan treet dø. Og om det kommer til et sted med et helt annet klima enn det det er vant til vil det også oppstå problemer som kan føre til sykdom og død.

     I «Min afrikanske farm» forteller forfatteren Karen Blixen om hvordan hun gjorde gjentatte forsøk på å flytte sin yndlingsblomst til Afrika. Hun elsket peoner, og tok med seg knoller fra Danmark. Tre år på rad gjorde hun forsøk. Plantene skøt kraftige skudd, det gikk fint lenge. Peonene utviklet kraftige blader, dannet knopper, men rett før de vakre peonene skulle til å springe ut datt knoppene av  og hele planten ble gul og visnet ned i løpet av noen dager. Karen Blixen konkluderte med at en peon ikke var skapt for å leve på det nye kontinentet hun selv hadde valgt å slå seg ned. Det var en stor sorg for henne. Men naturen har sin egen vilje, skrev hun, det må vi mennesker finne oss i uten å mukke.

     Da vi flyttet til Nord-Norge for ett og ett halvt år siden tok jeg med meg noen av plantene våre. Noen av dem skrantet og avgikk med døden ganske raskt, andre kviknet til og har vokst seg større enn noensinne. Julekaktusen skulle rett og slett ha seg frabedt å bo i Nord-Norge, så den var den første som takket for et femten år langt samliv. Jeg tror den lengtet seg syk etter Oslo. Men hvem vet, planter sier ikke så mye. Jeg sliter litt selv i perioder.

     Så nå skal jeg google: Om å flytte små og store mennesker. Spent på hva Google mener om det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s