GÅR ALT TIL HELVETE LIKSOM?

GÅR ALT TIL HELVETE LIKSOM?

Lise Myhre.
Lise Myhre.

Når jeg av og til, eller ofte, legger ut noen syrlige kommentarer om Erna&Co på Twitter eller Facebook er straks noen ute og mener at vi «sosialister» bør ta innover oss at vi TAPTE valget. Med andre ord, alle som kritiserer Erna&Co er sosialister? Vel, la nå det ligge. Men går alt til helvete med Erna&Co liksom? (ordet «liksom» er brukt med vilje fordi det er et mest brukte ordet for tiden) Nei, alt går ikke til helvete bare fordi vi har fått en ny regjering med en annen farge en den forrige. Men det som har forandret seg er at ironi og humor har fått litt trangere kår. For en lommebok ler aldri, den teller sine penger og regner alt i vinning eller tap.

Så er det mange som mener at den nye regjeringen reverserer Norge.

I går kveld så jeg en debatt om prostitusjon. Mange politikere vil at det skal være en menneskerett å kunne kjøpe sex, men samtidig vil de la leger reservere seg mot å gi kvinner abort. Begge de to tingene handler om moral og kvinners muligheter til å bestemme over egen kropp. Jeg har ikke noe bastant synspunkt om det å selge sin egen kropp fordi det kan være tusen grunner til det, men jeg føler en smule forakt for eget kjønn som velger å kjøpe et stk menneske for å få noen minutters nytelse. Vel, kvinner kjøper også sex.

Selvfølgelig er det grupper av mennesker som har et handicap f. eks og derfor ikke har det samme «markedet» som andre når det kommer til å skaffe seg ømhet, nærhet og sex.

Men «retten til» og «rettigheter» et to svært forskjellige ting.

Jeg hører stadig «folk skal kunne velge fritt» fra den nye regjeringen. Ja, det er fint med valg, men hvem menes og ikke menes det med «folk» – er det alle? De fleste av oss vet at ikke alle kan velge fritt. Noen lever vanskelige liv der valgfrihet er et ord som ikke er relevant. Og selvfølgelig er det vakkert når Erna Solberg står på fjernsyn og snakker seg varm om viktigheten av å ha fokus på de som sliter psykisk. Jeg kunne ikke være mer enig, jeg har hatt det tett på meg. Men så er det noe som heter den grelle virkeligheten. I den grelle virkeligheten sitter det langt inne å si til en arbeidsgiver at det man lider av er «nerver» og «depresjon» – for slike sykdommer hefter, bordet fanger:

«Er dette mennesket til å stole på? Hva om han eller hun bryter sammen? Skal vi satse på dette mennesket lenger, eller skal vi velge en annen som tåler en trøkk når det blåser som verst?» For å tilstå svakhet er ikke lett. Da jeg sluttet å drikke for noen år siden, lenge før det hadde blitt et problem, legg merke til «lenge før det hadde blitt et problem» fikk jeg høre at det ble hvisket lavt i gangene: «Jeg ante ikke at han var alkoholiker!» Men ja, det er fint at Erna oppfordrer næringslivet til å ansette folk med «hull i CV’n» men vil de gjøre det? Det er en ganske annen sak. Vi får se.

Det sies at Norge er et så bra land at det ikke spiller noen rolle hvem som sitter i regjering. Det er et snev av sannhet i det utsagnet. (mener jeg) Andre er sikkert uenig. Jeg tror ikke du kan kjøre Norge på rævva i løpet av fire år. Men jeg vet ikke. Politikere har sagt: «Stol på oss!» før og gjort grusomme ting bak ryggen på velgerne.

Men det er en ting jeg ikke helt fatter.

Om du ikke er hodestups forelsket i NHO, om du ikke sier hurra til alt som privatiseres, om du ikke skjønner at leger skal kunne reservere seg mot abort, ikke forstår at Norge må ha private bedrifter av en viss størrelse, så er du er dum sosialist som stemmer SV. For skillet, eller midtstreken i norsk politikk finnes ikke lenger. Politikken i sentrum vannes ut, og alle tilpasser seg et mainstream og stjeler av hverandre. Frp klamrer seg til slagordet «Folk flest» men det er jo mainstream-politikken i midten som ikke sårer eller provoserer noen, den der «akkurat passe-politkken» som er for «folk flest» hvem nå det måtte være? Og derfor blir det, ja, vanskeligere å ytre mer spissede meninger i en offentlighet der alt skal flyte bedagelig avgårde på en strøm av vakre ord som ikke forandrer noe som helst.

Kongeskipet Norge seiler videre. Klimakrisen fornektes.

Kommuner skal slås sammen for å «verne matjord» mens bygging av Ikea og store handlesentere knasker i seg matjord hver eneste dag. Bøndene er den tapende part, og lommebøkene synger vakkert om at alle skal med.

Nei alt er ikke galt med Erna&Co, og alt var ikke perfekt med Jens&Co. Jeg selv er verken en «jævla SV-sosialist» eller Høyrevelger. Jeg glir fra standpunkt til standpunkt i et lite og ganske så oversiktelig land. For i dette landet er vi så priviligerte at vi kan skifte sofa og kjøkken hvert fjerde år, og om det skulle gå åtte år er det jo krise! Nå løper de borgelige rundt som en gjeng «Sinnasnekkere» for å pusse opp gamle Norge for kunne passe inn i fremtiden. De som en gang skoggerlo av Jaglands «Det Norske Hus» rører rundt i tapetklisteret. Nei, det er ikke lett å være folk flest for tiden! Men snart kommer våren, jeg føler det på meg. Det skal visst være rosa og pasteller i år.

Og helt til slutt, dette innlegget kommer til å bli lest av min Høyrevenner med et løftet øyebryn og et skjevt smil. Helt ok. Og mine sosialistvenner vil nok rynke litt på nesen. Helt ok det og…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s