FRØKEN FRIMANS KRIG – SVT

Svensk uro-vekkende feelgood ruller for tiden over de norske flatskjermene samtidig som norske «Mammon» når store seertall. I den norske tv-serien har Økokrim kvinnelig sjef, i den svenske kjemper kvinnene for retten til å åpne noe så lite som en dagligvarebutikk. Ca 100 år skiller disse to produksjonene i realtime, og i 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Når jeg kaller svenske  «Fröken Frimans Krig» for «feelgood» er det fordi den har et stort hjerte som undertekst, og det er lett å fnise av den tiden disse kvinnene levde i, der ektemenn og andre menn sier ting man stort sett ler av i Norge i dag. Eller gjør vi egentlig det?

Bilde

Mange blir rasende når noen av oss mener at sittende regjering vil reversere verden. For når man igjen vifter med kontatstøtte i vårt moderne land kalles det «valgfrihet» til å være hjemme med barna når de er små, samtidig som fedrepermisjon er en rød klut for deler av næringsliivet. I «Fröken Frimans Krig» brukes barna som et argument for å holde kvinnene utestengt fra det virkelige liv. «En mors største plikt er barna!» fikk vi høre i går. «Og først og fremst er hun hustru! Hustru og mor!» Disse replikkene er jo direkte sakset fra «Et Dukkehjem» av Ibsen.

Nå vet jeg ikke om menn i det moderne Norge bedriver direkte boikott av kvinner som de gjør i den svenske serien, men vi vet alle at alt for mange kvinner vegrer seg for å gå inn i yrker som er dominert og styrt av menn. Og i Norge har vi en myk sovepute som heter «Norge er vedens mest likestilte land» Men det er vi ikke om vi går landet nærmere etter i sømmene.

Bilde

Det er lett å bli glad i kvinnene i «Fröken Frimans Krig»

De kjemper sine kamper på en måte som vi som har levd en stund kan kjenne igjen våre egne mødre og bestemødre. Og ingenting gjør meg mer rasende enn menn og kvinner som sier at «nå må disse feminstene gi seg med dette maset om rettigheter!»

Ja, vi er et godt stykke på vei i dette landet, men vi er ikke helt der vi skal være ennå. Kvinner tjener ikke det samme som menn selv om de utfører det samme arbeidet, og mange kvinner drar stigen opp etter seg når de kommer i maktposisjon. Men bildet er selvfølgelig ikke entydig. For for tre fire tiår siden nektet de fleste menn å bli sett offentlig trillende på en barnevogn. Nå flyter byen over av unge menn med barn i bæremeiser og i vogner, på gaten og på kaféer mens mor er på jobb.

Men fremdeles hører jeg kvinnelige venner og kolleger si: «Jeg kan ikke reise fra ungene i to måneder for å lage den filmen eller spille i det stykket, folk vil jo tro at jeg er en dårlig mor!» For vi er fremdeles der at om en kvinner drar fra barna i en periode er det mer kritikkverdig enn om barnefaren gjør det. Pappa må jo på jobb, det skjønner alle, men mor kan da vel vente til ungene er litt større? Hva er det som haster så fælt?

Bilde

Fröken Friman og kvinner som henne over hele verden sparket i gang en ny tid.

På tross av alt gikk de ut i virkeligheten, trosset ektemenn, familie og barn og la grunnstenen til hvordan vi har det i dag. Nå er vi så «gode» på likestilling at unge kvinner han dra på smilebåndet å si litt sarkastisk: «Men kjære vene da, hva skal vi med denne fjollete kvinnedagen?» Og så føyer man til noen vittigheter om «de der inntørka feministene» som går uten BH og ikke får seg mannfolk, hvorpå en eller annen mann sier: «Ja, er dem ikke egentlig lesber?»

Sporene blåser raskt igjen etter de som hadde mot nok til å gå foran, og ingen kamper er vunnet for all tid. Og i går kveld fikk vi servert en veldig viktig replikk: «Jeg lurer på om klassespørsmålet er viktigere enn kvinnesaken?» Den er viktig fordi kontantstøtten f.eks ødelegger ikke en dritt for ressurssterke familier, men den er en bremsekloss for familier som er lavere nede på rangstigen. Den hindrer kvinner av ikke etnisk norsk opprinnelse å komme seg ut i arbeidslivet, lære seg språk og skaffe seg nettverk, aka et fullverdig liv. Men det er kanskje meningen?

Bilde

«Fröken Frimans Krig» handler om mer enn kvinnesak.

Den handler også om et kartell av menn som prøver å stenge ut de små og sårbare. I Norge i dag har vi en matvaresektor som stort sett styres av tre, fire mektige menn som tilfeldigvis er Norges rikeste. Alle disse har tette bånd til NHO og støtter den sittende regjering. (så vidt jeg vet) I den svenske tv-serien har gutteklubben grei hemmelige møter for å stikke alle kjepper i hjulene for Fröken Friman og hennes medsøstre, ikke så ulikt det matbaronene driver med i dag for å presse ut de små leverandørene og også ta livet av flest mulig småbønder som ikke er «bærekraftige» nok.

Det handler fremdeles om om makt, i yrkelslivet og i parforhold. Så det er ingen grunn til å lene seg tilbake i sofaen og si at kampen er over. Jeg har kolleger som har problemer med å ha en kvinnelig sjef. For ett par år siden sa en kollega: «Jøss, så sur hun var da, men hun har jo mensen hele året!» Knegg knegg. «Nei,det har hun ikke», sa jeg, «det er det faktisk du som har!»

«Den er en ny tid» sa Fröken Friman på flatskjermen i går «løft blikket så ser du den!» Jeg kunne ikke være mer enig. Replikken er gangbar i verdens mest likestilte og rikeste land i 2014.

I år feirer vi at grunnloven er 200 år. Det blir sikkert norske flagg, tåketaler, pauker og basuner, men hvor skal vi? Tilbake til fremtiden?

Advertisements

En kommentar om “FRØKEN FRIMANS KRIG – SVT

  1. Takk for «din blogg». Det var en fryd å finne den og nå lese dine ytringer!.. Fant deg ved å bli henvist til «en sinna dame fra Vestlandet».. Min gemal er også begeistret for dine ytringer.. .. Vi hadde noe felles engang med Tobias.. En herlig hund.. som vi aldri glemmer..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s