VINTER OG BLÅTRIKK

Blåtrikken asså!
Blåtrikken asså!

Det er snart to år siden vi flyttet fra Oslo.

Bortsett fra gode venner er det ikke så mye jeg savner, trodde jeg, helt til jeg hørte lyden av blåtrikken som kjempet seg tappert fram i snødrevet. Den gode lyden av metall mot metall. Et blått søvnig tusenbein med lys i vinduene, dugg på rutene der inne hvor folk sitter med bleke morgentrøtte ansikter. Noen fordypet i en avis, andre med nesen nede i iPhones mens blåtrikken glir langsomt mot Oslo sentrum. Jeg har vært glad i blåtrikken siden jeg så den for første gang i 1971 da jeg kom til byen du ikke bor i uten å få merker av den.

Så etter 40 år i byen flyttet vi.

Byen var bare en by, lyden av blåtrikken forsvant i alt det dagligdagse. For etter fire tiår på samme sted slutter du både med å se og lytte. Ofte. I går var jeg tilbake i byen og hadde ikke vært der på fire måneder. I ren glede over gjensynet kjøpte jeg et trikkekort og trikket rundt i flere timer. Satt bak et møkkete vindu og kjørte fra Løkka til Majorstua, opp til Torshov igjen, og ned til sentrum. Gikk av og på dette fine transportmiddelet jeg ikke visste jeg savnet så mye. Og i skrivende stund ligger jeg på sengen og hører en trikk kjøre over Tulinløkka, en fin stille glede. Jeg ser utover hustakene med snø på, ser såvidt den ene tårnet på Oslo Rådhus og noen kråker som sitter og mumler stille med nebbene.

Oslo er liksom ikke liten nok til å være hyggelig og ikke stor nok til å være en verdensby. Den er alt midt i mellom.

Stakk en tur innom Mathallene på Vulkan der det koster 7 kroner for et egg fra frittgående høns, og alt er glossy og hipt. Ikke som Saluhallen på Hötorget i Stockholm der den samme familien har solgt postei og korv i generasjoner. Der lakslåda og stekt sild aldri ville kunne bli tatt av menyen uten at det hadde blitt ramaskrik. Men Mathallen blir sikkert fin når den får gått seg litt til, vel, om den overlever. For vi er blitt lallet ørene fulle av at mat skal være «trygg, kjapp og billig» i Norge og lært oss til å ta til takke med noen triste frosne grisebiter fra Rema 1000 til 29.90 pr kilo selv om vi er et land som har tilgang til verdens beste råvarer.

Personlig synes jeg Mathallen i Oslo burde la være å ligne så mye på utlandet og heller forsøke å bli seg selv. Ikke noe galt i tapas og sushi, men byen tyter jo over av slike steder. Men vi er kanskje flau over våre egne mattradisjoner? Jeg tror ikke det; for hver gang jeg setter får i kål eller betasuppe på bordet hjemme sukker alle: «Hvorfor får man ikke kjøpt slik mat på restaurant lenger? Det er strutsesky og ertepure med whisky, tournados av krokodille med sitrusmarmelade på et seng av nothing all over!»

Nå drønner en ny blåtrikk rundt hjørnet. Snøen drysser lett. På tide å stå opp.

Kanskje kjøre litt mer trikk? Ha en god søndag. I morgen stikker jeg til Paris. Den byen har ikke blåtrikk, men dog..

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s