NÅR LANDET ER FERDIG PUSSET OPP, HVA DA?

Foto: HAROLD
Foto: HAROLD

@SmartHotel Oslo – Jeg sitter og ser på tv etter en lang og hyggelig dag i hovedstaden.

Er det ikke sport, så er det enten folk som pusser opp ett eller annet, eller B-kjendiser som lager mat (og ler fjollete av det, for ingen kan lage mat lenger lizzom hø hø, jeg er så håpløs asså!!!) som ruller over flatskjermen her på hotellrommet.

Jeg tenker, når hele Norge er pusset opp og alle som kan krype å gå har driti seg ut mens det har prøvd å lage mat på tv, hva pokker skal vi finne på da? Kanskje begynne forfra igjen, for i dette landet pusser nordmenn opp hvert femte år? Gud som jeg savner persilledusken til Ingrid Espelid Hovig, selveste matmor som lagde norsk trad kost fra bunnen. Fiskegrateng og kjøttkaker. Sildekaker anyone?

«To år gamle hvitevarer i børstet stål, kom å hent!» leser jeg på en nettside der ting liksom skal være til glede for «de av oss som ikke har så god råd» stakkars! Og vi skal jo ikke kaste ting, det er ikke miljøvennlig. Men hva er poenget med å kvitte seg med et to år gammelt kjøleskap eller en oppvaskmaskin som funker til 100%? Kjeder vi oss, eller har vi for mange penger mellom hendene? Men om du pirker borti folk som er i mot bistand får du høre at det er «veldig mange som sliter her hjemme, og vi må sørge for dem før vi hjelper andre!!!» Hvor mye koster egentlig nye hvitevarer til et kjøkken? Jeg tror det koster like mye som du kan leve godt for ett par år i India eller deler av Afrika. Men nytt skal vi ha, så ofte som mulig, fordi vi fortjener det!

Hjemme har vi en sovesofa som er blitt bleket av solen. Nei, den er ikke så pen lenger, og her forleden tenkte jeg, vi må kjøpe en ny. Men hvorfor det? spurte jeg meg selv. Er det ikke bare å legge et pent teppe over den og noen fine puter? Men i Norge er det liksom litt skambelagt å ha en stygg sofa i en pen stue der andre skinnmøbler og pene antikviterer skjemmes av en stygg andunge? Men gi faen i det, sa min kjære, sofaen er mer enn god nok. God å ligge på er den også! Så nå har den fått en kelim over seg, og noen gode store puter. Men det forhindrer ikke at jeg stadig er innom og fingrer på en lekker designersofa i en butikk. Jeg ønsker meg den, ikke fordi jeg må ha den, men det er noe med den solblekete ti år gamle sofaen som gnager meg! Hvem har en sofa i ti år liksom? Og så er det komfyren som er femten år gammel. Den burde også vært skiftet ut, den er ikke helt ren inni, men jeg er vant til den og den steker fint og jevnt. Men jeg har sett en fancy glasert flaskegrønn sak med gassbluss og andre fordeler som jeg så gjerne skulle hatt. Den koster mer enn å fly fire ganger tur/retur til USA, og det er alldeles latterlig å bruke så mye penger på en komfyr! Jeg vet. Men den er pokker så lekker!

Men vi er sugd inn i en handlejippo. Må ha! Vil ha! Skal ha! Men jeg tenker at en av grunnene til at jeg nå blogger om dette er at jeg begynner å kjenne på en følelse av at nok er nok. Hvorfor nytt hele tiden? Jeg har jo nettopp kommet hjem fra Paris som er en shopping-felle de lux, men jeg kjøpte nesten ingenting. Tre bunter rosmarin, fersk hvitløk, laurbærblader, ok, et par skinnboots hos Vivienne Westwood 🙂 I skrivende stund rives det et egentlig vakkert rom på tv. Gammelt fint panel og listverk havner i en container. Inn med fancy tapet med store blomster og børsta dritt herfra til glade jul. Og familien kommer hjem, slår hendene sammen og gråter en skvett. Å, nå skal livet blir så fint og lett å leve nå som vi har fått nytt kjøkken! For interiørarkitekter er blitt vår tids evangelister og psykologer. Og kokkene er blitt det nye adelskapet.

Kan noen skaffe meg ei tømmerkoie inne i dype skauen og kjøttkaker med stuet kål???? Jeg er så forbanna lei én vegg i stua med støgg storblomstret kontrast-tapét og strutsefilét på en seng av jåleri! Men den sofaen som er bleket av sola får ikke bli med.

Den er litt for stor for det lille asketiske ydmyke huset jeg ønsker meg 🙂

Advertisements

2 kommentarer om “NÅR LANDET ER FERDIG PUSSET OPP, HVA DA?

  1. Ingen tvil sven vi slit., dvs mange slit,, gode poenger fra deg igjen ,
    fattern har et gammelt hus fra 1865 som hytte i et lite fiskevær lenger vest i lofoten, nesland, vi har holdt restaureringens grunnprinsipper, er 30 cm av en bordklednings planke råtten så bytter vi det vi maks må, å ikke alle veggen, vinduene, taket, vindskiene og etterisolerer slik folk har for vane straks de har arvet eller kjøpt noe gammelt med en sprekk i et bord eller lit avflangnet maling… Vår familie blir omtalt som tvilsomme og slurvene Siden vi ikke strør hvit singel fra fauske oppå eldgamle steinganger med sjel fra den tiden det var storhet i det lille værret. Fattern er da rik nok til å kjøp skinnanes hvit fauskesingel og nyhøvla material, men han har da også rikhet nok til å la autentisiteten og stedets sjel få leve mellom moderniseringen,
    Sjel å patina ute førr vær å vijn er en mangelvare vi snart vil savn.

  2. Vel talt. Jeg gliser her jeg sitter i ei stue med en lite fancy sofa, nær et kjøkken med en komfyr i børsta stål som noen ga bort da den ikke passa inn i den nye kjøkkeninnredninga. Hjemmet jeg skriver likner mer et «før-bilde» enn «etter-bilde» i et interiørmagasin, men vi lever godt her. (Forøvrig er jeg helt sikker på at du fortjente et par støvler fra VW.)

    Hilsen en annen wp-skribler som snubla inn hit av en tilfeldighet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s