DET TRANGE KVINNEROMMET

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg er feminist. Har vært det siden jeg var åtte år. Jeg visste det selvfølgelig ikke da, men jeg vet det nå.

Min mor fikk syv barn. Jeg er eldst.

Derfor har jeg skiftet bleier, passet unger og laget mat siden jeg var åtte år fordi ungene kom som perler på en snor og mor var alltid sliten. Far seilte på sjøen og kom hjem ett par ganger i året for å befrukte sin kone før han reiste igjen. Yes, papa was a rolling stone, all he left us was alone.

Mor likte å lese. En gang for lenge siden sa hun til meg: «Det jeg aller mest ville var å bli forfatter…»

Mor ble aldri forfatter. Livet, så mye annet kom i veien.

Jeg ble dramatiker og skuespiller. Og når jeg ser tilbake, og uten å ha hatt en plan; alt jeg har skrevet av teaterstykker, dikt og blogger har stort sett vært med feministisk overskrift.

Det var en strenghet i tiden da mor var ung, kall det gjerne et mentalt korsett.

Det var sånn det skulle være. Nå er mor åtti år. Hun sitter sikkert og tenker på den boken hun aldri skrev. Og jeg kan ikke skrive den for henne. Alle må skrive sine bøker selv, slik er det. Jeg kommer heller aldri til å skrive boken om henne selv om mors liv er et stort lite drama. Men det er hennes historie, det er hennes liv.

Tiden har snurret noen runder siden den lille gutten på åtte år skiftet bleier, passet unger og laget middag hver dag. Nå ville noe slikt sikkert kalles for omsorgsvikt, men jeg tok ikke skade av det. Jeg ble selvstendig. Og jeg har alltid klart meg selv.

Men feminisme.

Kvinner går ikke i korsett lenger selv om det mentale korsettet sitter like stramt i enkelte miljøer. Det finnes noe som heter riktig feminisme og noe som heter feil feminisme. Kvinner er ikke kvinner verst, men det er en strenghet og et korreks om du som kvinne gjør og sier ting som ikke er comme il faut. Jeg skal ikke kalle det poltitisk korrekt for det uttrykket er blitt vannet ut av alt slagget som flyter i kloakken i kommentarfeltene. Men selv om de fleste av oss er frigjorte mennesker i dag er det grenser for hva som kan aksepteres om du skal være med i gjengen, det være seg kvinner eller menn.

Derfor liker jeg kvinner og menn av det litt røffe slaget som innrømmer at de liker makt, som går for toppen, som kan bruke metoder for å komme seg fram her i verden. Vel, jeg mener ikke makt er Alfa og Omega for å ha et lykkelig liv 🙂

Jeg tror ikke kvinner er snillere og mer etiske enn menn. De som tror det har feilet mye når det kommer til feministisk forståelse.

Tilbake til mor. Hun levde i en tid da jenter fikk høre: Dette kan du ikke gjøre!

Nå lever vi i en tid da kvinner stort sett kan gjøre hva de vil, og jeg ser ingen grunn til å slå blikket ned og smile sukkersøtt mens man klatrer oppover karrierestigen. Ingen menn unnskylder seg. Hvorfor skal kvinner gjøre det.

Men – jeg ser heller ingen grunn til å heie på en kvinne uansett hva hun gjør bare fordi hun er kvinne.

Har sett noen hårreisende nett-debatter de siste dagene. Vel, ingen nevnt, ingen glemt.

Reklamer

En kommentar om “DET TRANGE KVINNEROMMET

  1. Jeg er enig.

    Med de fleste ting, både viktige og uviktige, er kjønn totalt meningsløst. Jeg mener at samfunnet godt kan innrette seg deretter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s