DET SOM ER BEST FOR OSS

Matkø i Syria.
Matkø i Syria.

I GÅR VAR DET TRE ÅR siden krigen i Syria begynte.

Folk flest tente lys på operataket i Oslo, i andre byer, og noen spør seg: Vil våre tente lys gjøre en forskjell for de som lider og sulter i Syria? Nei. Å tenne lys er en symbolhandling, en privat ting vi gjør i en kirke eller andre passende steder for å hedre eller minnes våre døde. Handlingen kan også være en solidaritetshandling selvfølgelig. Og ikke minst, den trøster og lindrer vår samvittighet, men den gir ingen mat på bordet for folket i Syria. Jeg tror mer på å se mennesker mens de lever, når det fremdeles finnes tid til å hjelpe.

Sent i går kveld, på Kveldsnytt, var det en «liten» nyhetssak der SV mente at Norge burde ta imot 5000 syriske kvoteflyktninger hvert år til krisen er over. Straks var det noen ute og repliserte at dette overhodet ikke var «realistisk» for vi må kunne ta skikkelig vare på asylsøkere før vi slipper dem inn i landet! Vel, historien om hvordan vi har tatt vare på de vi har sluppet inn til landet er ikke vakker. Mennesker som snart kommer til å sulte ihjel har ikke tid til å vente i kø mens byråkratiets langsomme kvern maler seg gjennom endeløse dager og netter. Det er nå, og ikke i morgen for disse menneskene. Mens vi her på berget tenker: Hva er best for oss, pakket inn i et hult argument om hva som er realistisk for de det gjelder.

Har vi glemt den krigen som rammet oss selv? Det er ikke så mange tiår siden mange av oss skaffet oss falske papirer og med god hjelp av modige ildsjeler fikk tatt oss over grensen til Sverige og lengre enn det. Vi har kvernet på denne krigen i like mange tiår, og vi synes ennå ikke å ha lagt den bak oss. Det er slik det er, en krig er ikke over bare fordi en fredsavtale underskrives eller når fienden kapitulerer. For etterpå kommer det store mentale arbeidet. Landets sjel og legeme skal heles, alt skal bearbeides. I Syria er man ikke der, de er midt oppe i den mest grusomme perioden i landets historie i moderne tid. Først om noen tiår vi arbeidet med det jeg nettopp nevnte begynne.

Min mormor sa alltid: «Alt det du snur ryggen til og later som du ikke ser vil finne deg til slutt.»

I dag styres landet av politikere som aldri har opplevd en krig, og det kan de ikke klandres for. Og man kan kanskje ikke heller klandre folk for at de snur ryggen til ting de ikke er i stand til å sette seg inn i? Men tenk, hva om Norge var Syria, og ingen ville hjelpe oss? For i Norge lever mange i en naiv tro at alt har vært som det er akkurat nå, og at det bare kan gå oppover. Men om det var vi som var kringsatt, om vi ikke hadde mat, om ingen ville ta i mot oss om vi så oss tvunget til å rømme fra dette landet for å overleve, hva ville vi gjort? Det skjer ikke! sier du kanskje. Nei? Og ja, det er mulig du har rett. Men hva med å forske litt i evnen til å sette seg inn i hvordan det ville være?

Jeg har ingen svar på hvordan krisen i Syria kan løses. Men jeg vet en ting, og det er at disse menneskene trenger hjelp. Derfor bør vi åpne alle dører, alle lommebøker, hjerter og hjerner. Vise oss som barmhjertige medmennesker. At vår nye regjering sier at de ikke er realistisk å ta i mot 5000 flyktinger er sludder. For du kan ikke svinge den offentlige lommeboken (våre penger) og la milliardene flyte i et ønske om å ta gull, sølv og bronse under et OL på hjemmebane, og samtidig si at vi ikke har kapasitet til å hjelpe folk i ytterste nød. I min bok heter slikt mangel på vilje, mangel på medmenneskelighet, og ikke minst fravær av evne til å se verden der ute med åpne realistiske øyne.

Og pressen? Shame on you.

Jeg ber for de som lider i Syria. Men vil mine bønner hjelpe? Neppe. Det eneste som hjelper nå er handling. Men vi styres for tiden av politikere som tenker vekst og bærekraft, lederkurs, mindre skatt til de rike, mistenkeliggjøring av asylsøkere. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen:

For mye penger koblet med selvopptatthet og dårlig hukommelse er ikke bra.

Det er der vi er nå.

Advertisements

3 kommentarer om “DET SOM ER BEST FOR OSS

  1. Mange gode poeng her, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig! Det er dessuten tankevekkende at land som Libanon har tatt imot nærmest halve sin befolkning av flyktninger. Der syter og svartmaler man ikke desperate mennesker til snyltere, kriminelle, kaller dem lopper og lus og vil stenge dem inne på lukkede mottak.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s