OM JÅLERI OG KUNST

562210_10150818917433224_1148506171_n

Jeg må nødvendigvis ikke forstå alt, men det må røre ved noe i meg.

Kunst er aldri «feil» eller «rett». Når den treffer den som mottar den er den kunst. Og jeg er så gammel nå at jeg er ikke redd for å like «feil» ting. Og er nå merkelappen «kunst» så jævla viktig? Bør ikke opplevelsen være det som veier tyngst?

En gang dro jeg med vitende og vilje på en country&western-festival.

Jeg var ikke særlig opptatt av den type musikk, men jeg ville snuse litt på den brokete gjengen med boots, cowboyhatter og sprit på plastkanner i campingvogna. Hva fant jeg? Jo, litt fyll og spetakkel var det, men også et stort hjerte, tårer og ikke minst gjestfrihet. I dag er jeg en ihuga country&western-fan som kan tåle enkle tekster der helten får sin fagre viv og så rir de lykkelige sammen inn i solnedgangen. Men ikke hele tiden.

«Før i tiden» var jeg veldig nøye med å like de «riktige» tingene.

Jeg passet på å lese de «rette» bøkene, se de»beste» forestillingene som «problematiserte» de «viktige» tingene som «bermen» og «folk flest» er for «dumme» til å ta innover seg. Nå, og til tider, kan jeg føle at slikt teater, slike bøker osv kan tendere til å bli snobbete maniert sludder. Men selvfølgelig ikke alltid. Man kan finne perler for svin på Titanofestivalen og på Dansens Hus, på Dramatikkens Hus og i ei billig bule på Kløfta.

Til noen av dere som leser dette; tro ikke at jeg argumenterer for at snobbete kulturfiff-kunst ikke bør få penger til å produsere. Det gjør jeg ikke. Jeg anklager bare mine «egne» litt, ønsker de kunne senke kården en smule og være litt mer åpne for ting som ikke er comme il faut i vårt miljø. Ikke minst fordi vi utvikler oss om vi våger å bevege oss innen flere sjangre. At vi ser ting vi avskriver som «uviktig» bare på grunn av at avsenderen ikke helt passer inn i vårt verdensbilde av hva som er «godt» Ok?

Jeg tror at som publikum bør man være åpen for nye ting, tørre å la seg utfordre.

Det er et argument vi i fiffen ofte bruker mot de som mener at staten «kaster stipender» etter oss slik at vi kan produsere kunst ingen «gidder å se» Ja vel, men fungerer dette argumentet også andre veien? Vet vi hva vi går glipp av om vi avskriver ting vi ikke gidder å se fordi det pr definisjon ikke er «godt»? Jeg tror vi alle går glipp av ganske mye når vi plasserer oss selv i en bås, en skuff, et miljø der vi nesten kun omgir oss med folk som liker det samme som oss selv.

Min «kunstneriske oppvåkning» var ikke da jeg første gang så en vond og «viktig» forestilling produsert av en frigruppe, den kom da jeg fant meg selv gråtene til en DDE-låt. Og jeg skammet meg! For «vi» liker jo ikke slikt! For DDE er jo «sånne folkelige» greier som «folk flest» sluker og lar gli rett inn i øret uten kritisk sans! Men jeg gråt. Av en DDE-låt!? Fy for skam. Og at jeg skammet meg? Det var min oppvåkning. Min vei ut av et trangt og fordomsfullt miljø som egentlig lider av dårlig selvbilde og ikke noe annet enn det.

Konklusjon: Jeg tror kunsten kan finnes overalt, og at man ikke skal lete så veldig etter den, men være åpen.

Dette er hva jeg tenker på på en søndags morgen mens Bela Bartok snurrer på spilleren. Man er jo miljøskadd. Men lese flere bøker av Hanne Ørstavik skal jeg altså ikke. Fy pokker for en måte å kaste bort tiden på. Men for all del, hun kan åpne dører hos andre, og det er det denne teksten handler om! Tør å lik det du vil, tør å ditch det du vil. Eller som Oscar Wilde ville ha sagt:

Be yourself, everyone else is taken!

Advertisements

3 kommentarer om “OM JÅLERI OG KUNST

  1. Hei Sven. Jeg har aldri møtt deg. Men jeg har lest en god del av de tingene du har delt på bloggen din ofte via linker delt av andre skuespillerkolleger. Du skriver alltid veldig godt og med hjerte og respekt for andre! Du tar opp temaer og belyser de uten og rakke ned på eller drite ut de som måtte mene noe annet. Det er så deilig å lese. Det er slik debatt vi trenger mer av. Mye av den debatten vi ser ellers. Der virker det som det viktigste er å «Ta» motparten. Vise hvor feil de tar og hvor riktige ens egne argumenter er. Stå på Sven. Fortsett å dele dine kloke tanker med oss!
    Vi trenger stemmer som din.

    Alt godt til deg!

    Hilsen Sindre-Benedict

  2. Dette innlegget traff meg midt i hjertet, og speilet mitt kunstsyn. Det som ikke tiltaler meg kan være sterkt seriøst for andre, jeg liker det jeg liker, og heier på de som liker det jeg ikke føler er kunst for meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s