RETTEN TIL Å VÆRE SEG SELV

ed7162b62e1aaac6d1519f3edd8a1314

FOR DE FLESTE mennesker handler det om å finne et sted å høre til.

Vi gjør oss best i flokk, vi de mest utviklede av alt levende på jordkloden. Hvorfor det? tenker jeg ofte.

Det er selvfølgelig fint med fellesskap, men det er som oftes de ytre ting som er markører for hvem man vil være, er det ikke? Når jeg ser utviklingen for oss homofile er det en bratt kruve av aksept. Men vi gjør oss best når vi glir inn i rekkehusrekken med stasjonsvogn, hageflekk, to barn og grill på terrassen. Og alle sier: De er så hyggelige, jeg tenker ikke på at de er det de er. Og slik blir vi «vanlige» folk som passer inn. For det handler om å passe inn, ikke stikke ut, ikke bryte med regelen om at postkassen skal være grønn, eller at det er petunia som skal plantes i fellesområdene. Case closed!

Jeg tenker at det å gjøre seg selv usynelig ikke er det samme som aksept. Det heter å tilpasse seg. Men jeg har altså ikke noe i mot verken petunia, stasjonsvogn eller rekkehus, men noe skurrer et sted. For plutselig finner du deg selv som medlem av et fellesskap som slår ned på alt som ikke passer inn. Noen ganger kjenner jeg på en kvalme når jeg nikker meg enig med naboen at «hun der» i første som har masse folk rennende ut og inn av leiligheten til alle døgnets tider burde ta seg sammen og vise litt hensyn.

Da jeg som seksten år gammel sto fram som homofil var det en stor sak for venner og familie. Og jeg håpet på aksept. Jeg fikk det av noen ytterst få, men ikke fra de jeg trengte det mest. Nå i 2014 kan jeg si: Vet du hva, jeg trenger ikke ditt aksept for at jeg lever mitt liv som jeg gjør. Hvem jeg elsker burde være revnende likegyldig for deg og alle andre. Og da kan det hende at folk sier: Men dere er jo ikke «sånne» homoer, dere er vanlige folk. Smak på den.

Jeg vet at det lønner seg best å ikke stikke seg fram. Det er best å gå stille i dørene i konforme Norge. Men jeg kjenner på en sorg når jeg tenker på days gone by da vi listet oss inn på Metropol i Akersgaten i Oslo og hadde strass og paljetter under dynejakken, og vi danset til lyse morgen til Donna Summer og Grace Jones. På 70-tallet da vi var en frossen gjeng som fant likesinnede i et tiår som var hardt for sånne som oss. Nå er det fleste av oss blitt sånn litt satte og borgerlige. Litt trist er det.

Samfunnet blir stadig mer strømlinjeformet.

Alt som ikke er «normalt» skal kuttes av eller gjemmes bort. Vi skal være unge, rike, tynne og vellykkede, og ligne mest mulig på hverandre i våre respektive miljøer. De som fronter sorteringssamfunnet vil fjerne alt som ikke «har livets rett» og som helt sikkert kommer til å bli en belastning eller en utgiftspost for oss andre. Jeg tenker, ville noen fjerne fostre om man kunne se seksuell legning ut i fra en fostervannsprøve? Jeg vet ikke, men jeg tenker på det her jeg sitter ved dette bordet, i et pent hus, i et godt nabolag, der naboene hilser blidt, der stasjonsvogna står trygt parkert med varetrekk over seg og blomsterkassene snart skal få sommerblomster som ligner på naboens.

Vi kjempet for retten til å være oss selv. Hvorfor gjorde vi oss usynlige, det var vel ikke meningen?

Jeg sier som Wenche Foss da hun i sin tid åpnet Skeive Dager i Oslo:

«Hallo alle sammen, jeg vet hvor tøft dere har det, jeg har selv hatt en sønn med Downs!»

Og det brøt ut vill jubel i Spikersuppa, for den beske humoren vår kan ingen at fra oss, for du er nødt til det når du har svømt upstream og blitt slått hånden av av familie og venner alt for tidlig i livet. Nå heter det: Some of us are gay, get over it!

Vel, de som sier det nå kunne aldri ha sagt det om ikke noen av oss gikk foran og åpnet dører.

Tror faen jeg meg planter noen tacky rosa liljer i kassene i år, og setter ut de støgge hagenissene!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s