A CLOSER LOOK – KEVIN SPACEY

now-in-the-wings-on-a-world-stage_592x299

Sent i går kveld satt jeg to meter fra Kevin Spacey og hørte ham snakke om film vs teater.

Mye av det han sa visste jeg fra før, men det var fint å bli minnet på det. Han sa bl. a dette: «En skuespiller kan være strålende i en film, men hun eller han blir aldri bedre fordi øyeblikket er frosset for evigheten, på teaterscenen kan du alltid bli bedre, i morgen, i neste uke, i neste måned.»

Det var en avslappet, vittig og jordet Spacy noen hundre av oss fikk møte etter filmen «NOW» (The Bridge Project – RIchard III) som er et samarbeid med BAM (US) og Old Vic (UK) etter en idé av Sam Mendes. Han takket også Little Steven som satt i salen for suksessen med House of Cards, for som han sa: «Uten Sopranos hadde House of Cards aldri vært mulig.»

Vel, nå er jo House of Cards løselig basert på Richard III.

Hvorfor jeg vil bruke to år av livet mitt på teaterscenen når man nesten ikke tjener penger på det, og filmtilbudene er mange? spurte han seg selv. Jo, fordi teateret er selve skuespillerkunstens mor, det er der du lærer å spille en scene, kjøre lange løp. Film er en «frøkenjobb» der du har seks replikker i løpet av et minutt, du står på merket ditt, passer på at ansiktet stemmer til replikkene, mer er det ikke (latter) Og du har ikke så mye kontroll over hva du gjør i en film. Dessuten er det så mye fjas og greier på et filmsett. Det er MITT nærblide, MIN trailer, MIN scene, det handler om så mye som er ute av fokus. Og når du sitter der i en ensom stygg stjernegarderobe mellom scenene fordi noen mener at du er høyt hevet over «vanlige» mennesker så tenker du: What the fuck is this? Men på teateret er vi en familie som går inn der på denne scenen hver kveld uansett hvordan vi har det, uansett hva som skjer i livene våre. Jeg elsker teateret, det er der det skjer. Og nå legger dere ned de iPhonene og hører på hva jeg sier!!! bjeffet han og flerret et av sine mest uhyggelige Underwoodsmil.

Helt til slutt fikk vi stille spørsmål fra salen. Jeg er alt for sjenert til å våge noe slik. Men en ung dame våget seg frampå. Hva skal jeg gjøre for å få skuespillerjobber? spurte hun. Hvor mye har du jobbet i det siste? spurte Spacey. Jeg har vært på to auditioner, sa damen. Vel, fikk du jobben? Nei. Hvorfor ikke det? Hadde du forberedt deg godt nok? Jeg jobbet hardt i en hel dag, sa hun, litt ilter. Hør her, sa Spacey, jeg skal ikke være arrogant, men når jeg holder masterklasser så sier jeg til folk. Jobb hardt, se film, se teater, bruk de skarve pengene du har til å kjøpe skuespill, les dem, jobb med teksten, jobb, jobb, jobb! Ikke sitt i sofaen og vent på at telefonen skal ringe, det kommer den aldri til å gjøre! Og ikke gå på en jævla audition uten å være forberedt! Ble du litt klokere?

Så var den en ung kvikkas som spurte: Synes du det er kult å spille Underwood? Nei, det synes jeg ikke. Og vi er her for å snakke om Richard III. Er det ikke jævla merkelig, du kan spille ræva av deg på teateret og ingen bryr seg, men er du på tv er du en føkkings superstar uansett hvor mye du stinker! (latter)

Vel, litt starstruck ble man jo, men det var en lærerik liten time, og filmen NOW er ab fab.

Når seansen var over og gribbene kastet seg over Kevin Spacey listet jeg meg stille ut av døren, satte meg på en benk i Washington Sq Park og gråt en skvett mens jeg tenkte på hvor heldig jeg er som skal spille Shakespeare til høsten.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s