BYUTVIKLING I MO I RANA

IMG_3950

Jeg sitter her i New York og leser i den digitale utgaven av Rana Blad at Rana Arbeiderparti inviterer til folkemøte om sentrumsgrenser og byutvikling i Mo i Rana. Det første som slår meg i møte er en kommentar i feltet under nyhetssaken der en mann hevder at byens grenser må utvides slik at det kan bygges mer, for som han sier «disse trekkfulle og skyggefulle gågatene appelerer ikke til noen»

Så hva mener man med sentrumsgrenser og byutvikling? Mo i Rana er en liten by selv om det bor ganske mange mennesker der. Men noen bykjerne kan man neppe kalle det lille sentrumet som stort sett ligger øde. Så JA til byutvikling selv om jeg har en mistanke om at næringslivet vil ha enda flere kjøpesentere som ikke ligger i disse trekkfulle mørke gågatene, og at det er av den grunn man ønsker å utvide bygrensen?

Om man ser litt stort på det så har Mo i Rana bare en gågate, og den begynner (med litt velvilje) nede ved Havmann-skulpturen og ender i ei trapp som fører opp til Rana Kino. Det er en tur som tar knappe ti minutter. På sin vei når man går denne korte strekningen skjer det ikke så mye. Du finner et kjøpesenter på hver side av den, og noen småbutikker, tre fire utesteder, and the rest is silence. For det er på utsiden av bykjernen det «skjer» med Coop Hypermarked, XXL, Plantasjen, Byporten og et Posthus som nå skal legges ned. Så har du Elkjøp og Rimi og Rema og whatsoever strødd litt rundt under den mørke skyggen av Mofjellet.

Om jeg jeg var på et slikt møte, hva ville jeg ha sagt? Jo, det kommer her.

Ikke flere kjøpesentre på utsiden av byen, for å utvide bygrensen betyr ikke å utvikle sentrum, det betyr enda flere steder folk kan kjøre bil til for å handle slik at alle de små butikkene i selve byen vil gå konkurs en etter en.

For ikke så lenge siden var jeg i Brønnøysund der de har bygget nesten hele byen under glasstak slik at det som før var sentrum er en spøkelsesby med tomme butikklokaler og kaféer uten lys i vinduene. Og under glasstaket sjokker folk fra den ene kjedebutikken til den andre. Og ingen av de små har økonomi til å flytte inn i disse kjøpepalassene. Er det slik vi vil ha det i Mo i Rana, en egen liten «Sjøgate» under glasstak? For jo mer som flyttes ut av byen blir enda større areal omgjort til parkeringsplasser og bysentrumet vil ligge øde, som om det ikke var dødt nok som det er.

For å få en levende by må ting flyttes nærmere byen og ikke lenger unna. I Mo sentrum er det mer enn nok av plass. Og en levende by blir ikke til under glass, det vil bare føre til en kuvøselignende by designet av Olav Thon og de høye herrer. For det første vil jeg foreslå: Grav jernbanesporet ned under jorda og utvid byen slik at den går helt ned i fjæra. Lag en flott sjøkant med alle slags tilbud. Nå er det jo bare Havmannen stakkar med noen råtne små benker som er eneste tilbud for mulighet til å sitte å se ut over fjorden, resten er triste greier. Tenk om vi kunne få en strandpromenade med brygger, kaféer, restauranter, musikkscener der man kunne nyte live musikk? Hva med ei fiskebrygge for fersk fisk og sjømat, eller ligger byen for langt fra vannet? Bygge hele greia i litt «gammel» stil a la Moholmen?

Byutvikling dreier seg om mer enn penger og handel, det handler også, eller kanskje mest om miljø og trivsel. For man kan ikke med sin beste vilje si at Mo i Rana er en vakker by som innbyr til øyenlyst og rekreasjon. Den ser på mange måter ut som om den har ramlet rett ned fra himmlen og alt har blitt stående der det havnet. Og mest av alt handler det om at folk bruker byen for alt hva den er verdt, og ikke bare stikker til Hemavan for å handle så snart det er tomt i kjøleskap og fryseboks. Men jeg skjønner det godt, hvem kan være stolt av en by som ikke en gang makter å koke en skikkelig kopp kaffe til de som bor i den? Men jeg er glad i Mo i Rana, det er derfor jeg skriver dette.

Advertisements

4 kommentarer om “BYUTVIKLING I MO I RANA

  1. godt å se at det ikke er bare meg som tenker i de baner… selv sitter jeg i skrivende stund inne på en militærbase i Kabul og selv her klarer de å få det til.. her har vi laget en PX-street med butikker, spisesteder, bar, og utenfor er det benker og bord slik at man kan nyte det fine været (ikke i dag, det regner)… nå f.eks. sitter jeg på et fransk bakeri og nyter en deilig kopp kaffe og et par makroner.
    så når vi kan få til dette i et krigsteater hvor det skytes kuler og raketter og det bombes ukentlig, hva er da unskyldningen for å ikke få til noe i Rana? jeg leste faktisk i nettutgaven til RB i dag at KOKS må redusere åpningstidene og stillingene sine for å overleve nå… -er det virkelig så lite folk som beveger seg uttafor stuedøra i Rana at utestedene ikke skal klare å overleve? folk skylder ofte dette på at *alle* reiser på hytta, men jeg mener at vi har da for pokker 4 andre dager i uka hvor det burde være fullt mulig å stikke ut å spise og drikke kaffe og være sosial utenfor hjemmet…

  2. Bor i sørsverige og var på besøk hjemme på Mo forrige sommeren. Det sjokket meg å finne alle blomsterkasser i den s.k. gågata gapende tomme, om man ikke regner ugresset som kjempet seg opp i fjorårets jord… Fikk en følelse av at man allerede «gitt opp» bysentrum?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s