SANDEN I TIMEGLASSET…

Stranden på Hammars Fårö
Stranden på Hammars Fårö

Da jeg reiste som stipendiat til Bergmangårdarna på Fårö hadde jeg store forventninger, men jeg visste ikke hvilke.

Jeg hadde lest om Fårö, om huset, om Ingmar Bergman, sett de fleste av filmene, men alt er annerledes enn det jeg trodde. For det hviler en melankoli og en stille dysterhet over stedet, mørke skifergrå og blå slitte nyanser, havet som drønner eller er stille, alltid nærværende på denne tre mil lange øya nord for Gotland i Østersjøen. Nå er den som grønnest, men snart vil både gress og skog bli brunsvidd på grunn av at regnet aldri trenger ned i den kalkrike jorden.

Inne i huset på Hammars, det 56 meter lange strandhuset blir man slått av noe som ligner på ærefrykt fordi du går i internasjonal filmhistorie. Bilder, bøker, filmkameraer, døren til arbeidsrommet som var Ingmar og Liv’s dagbok, sengene, det asketiske interiøret, det hvite lyset og stillheten. Det er et perfekt sted for mennesker som vil gjemme seg for verden etter å ha levd i stormens øye i mange tiår. Jeg tror ikke på overnaturlige fenomen, men her har jeg en følelse av stemningen etter menneskene som har bodd her henger igjen. Du ser deg over skulderen når du går gjennom de store rommene der en del av verdens filmarv er blitt tenkt ut og siden blitt filmet på stranden like nedenfor. Jeg har aldri følt meg så hudløs noe annet sted i verden som her.

Om det er et fint sted å skrive? Jeg er ikke sikker. Jeg har skrevet det jeg skulle, stort sett, men det er et fint sted å tenke over eget liv, sin egen retning, sanden som sildrer i timeglasset der det er påtagelig mer sand i den nederste enn i den øverste beholderen, er en realitet som plutselig kom mye nærere her ute. Nå skifter lyset og det går mot kveld. Snart blir det mørkt og huset vil fylles av lyder som nesten tomme hus alltid har om natten. Jeg er ikke redd for stillhet eller ensomhet. Men jeg har tenkt noen tanker her som jeg aldri har tenkt før, sett noen nye sammenhenger. Ti døgn med nesten 100% isolasjon fra mennesker gjør noe med deg. En uke igjen. Og jeg tenker at når jeg kommer tilbake til «sivilisasjonen» igjen skal jeg sette mer pris på alt jeg skal/får gjøre sammen med flotte mennesker, hente fram gleden ved at jeg er så heldig å få være med, stadig får nye oppgaver som skuespiller, sanger og dramatiker.

For som det står i statuttene til Bergmangårdarna: «Stedet skal være et sted for ro, refleksjon og sjelelig utvikling, samt arbeidsro for kunstnere av ulike slag.»  Og det stemmer, selv om jeg ikke har opplevd en kunstnerisk mega flow her ute. Men jeg har kjent på en dyp og stille tilstedeværelse i livet. Og en glede som oppstår når alt det du tror du må ha for å være lykkelig ikke finnes. Når dagene består av å tenke, gå lange turer langs en uendelig strand, skrive noen timer, øve på sanger du skal synge om ikke så lenge, sitte  ute på trappen å høre fuglene kvitre, koke nypoteter og steke sild. Og ja, det har vært øyeblikk av panikk der du tenker, jeg ringer en taxi og reiser inn til Visby og setter meg på en kro, jeg må høre menneskestemmer! Men så går disse små scary øyeblikkene over. Du henter en bok i det rikholdige biblioteket, setter deg og leser, slutter å irritere deg over at mobilnettet nesten alltid er nede og at wifi’n streiker etter eget forgodtbefinnende.

Og en siste ting; jeg har alltid syntes at folk som har blitt intervjuet her ute i disse husene på Fårö har vært i overkant følsomme og litt pompøse. Men nå forstår jeg hvorfor. Dette stedet gjør noe med deg. Hadde noen stillt opp et filmkamera nå og bedt meg om å gråte hadde jeg nesten ikke behøvd å være skuespiller. Tårene kommer så lett her ute. Som en renselse. Og det var ikke det jeg forventet meg. Men takk for det også. Sikkert ikke skadelig.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s