DU MÅ IKKE TRO AT DU ER NOE!

Alf Prøysen
Alf Prøysen

For tiden er jeg i prøver på Alf Prøysens «Trost i taklampa», en sorgvakker bok som har vært tatt til teaterscenen en rekke ganger. Jeg spiller dikteren Lundjordet som kommer tilbake til den lille grå hjembygda etter mange år borte fra den. Han kommer tilbake med berømmelse i sekken, har gjort det «stort» der ute. Nå er han tilbake for å lete etter det enkle livet.

I Norge har mange av oss den samme historien. Vi kommer fra små steder, små forhold, og mange av oss skammer oss over hva vi kommer fra. Vi sitter på de hippe kaféene på Grünerløkka og kjenner på at vi ikke er helt «ekte» og gjør så godt vi kan for å passe inn. Men i noen situasjoner tyter «elendigheten» ut gjennom sømmene i den nesten riktige dressen, de ikke helt rette skoene. Vi er bønder som reiste vekk for å finne oss selv i storbyen. Og ja, en rekke av oss har tatt en klassereise i løpet av, for egen del, et ganske langt liv.

Selv vokste jeg opp på en liten gård med norsk mor og samisk far. Gården hadde ingen dyr bortsett fra en gris eller to, men jeg ble kalt «bondepakket» da jeg begynte på skolen i byen. Aldri fin nok. «Her lukter det ku!» var det en som sa da jeg entret klasserommet i syvende. «Fysj!! Eller er det gris? Nøff! Nøff!!!» Skoggerlatter i krokene. Man duket seg og ville gjerne passe inn. Det ble aldri slik. Aldri helt.

Sytten år gammel leste jeg en bok av Jean Paul Sartre. Det ble en omvendelse. Jeg satte meg på toget gjennom Europa. Den unge gutten skulle til Paris. Vandre langs Seinen, gå langs de brede boulevardene, sitte på Café de Flore og drikke Citron pressé. Kanskje få et glimt av Simone de Beauvoir eller Sartre. Der nede var det lilla fløyelshimmel, frihet og ingen bygdedyr som ropte om fjøslukt. Verden lå for mine føtter. Det var bare å forsyne seg.

Så gikk det mange år, men skammen hang i. Så man leste seg opp. Etterhvert kunne man delta i konversasjonen rundt de fleste bord. Jeg ble en av dem, de andre. Arbeiderklassen som jeg kom fra var noe som flimret et sted bak i minnenes bok. Men helt til for noen år siden kunne redselen for å bli avslørt, ikke å være god nok blusse opp med full kraft. Når som helst kunne masken falle. Du er ikke en av oss!

Nå vet jeg at de fleste mennesker er redde. Redde for ikke å være gode nok, for ikke å strekke til. Og jeg skammer meg ikke lenger over mitt opphav. Over at vi var fattige da jeg var liten. At jeg vokste opp i et hus nesten kjemisk fritt for bøker. Men jeg kan av og til kjenne på noe diffust når jeg kommer tilbake dit. Noe som ikke sies, men som kan føles. Jasså? Du tror du er noe? Men vi kjenner deg, vi vet hvem du er! Og litt stolthet. Også usagt.

«Trost i taklampa» er en klok historie. Den handler om å reise vekk og komme tilbake. Og det å ikke passe inn i byen og bli utstøtt når du søker tilbake til røttene. I den lille scenen der maleren kommer for å male ungene i turnipsåkeren og moren har vasket og kledd opp ungene i finstasen og maleren blir rasende treffer Prøysen noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Fattigdom er en skam. Men stoltheten er stri og er det siste som knekkes.

Nå, i ettertid, når jeg tenker på det lille røde huset som mormor bodde i. På brønnen, på bryggepanna hun kokte klær i, de røde knokene hennes, rosene hun voktet over med sitt liv, loftet med de skrukkete vintereplene, så skammer jeg meg over at jeg var for ung og dum til å se og verdsette poesien i alt det «lille» jeg vokste opp med. Nå er både mormor og huset borte, men skammen sitter i. Ikke skam over hva jeg kommer fra, men skammen over at jeg skammet meg i så mange år.

23. juli har vi premiere under Prøysenfestivalen! Da er det 100 år siden en av våre fineste poeter be født. Det finnes et sinne i alt det «koselige» Alf Prøysen skrev. Det er det jeg er i ferd med å oppdage mens mitt eget er i ferd med å renne av…

Regi: Morten Joacim. Sted: Prøysenhuset Ringsaker.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s