BUKKEN OG HAVRESEKKEN.

1c5HsKE673IvI7pg9pwPAQN5aEqFVPW_RvDdaxcpwkNQ

Det finnes mange myter om oss kunstnere. Jeg skal ikke ta den endeløse tiraden om at vi ligger på sofaen og drikker rødvin, venter på inspirasjon mens stipendene renner inn på bankkontoren, men slike myter lever i beste velgående. For det første; å få et stipend er svært vanskelig, de renner nesten aldri inn på kontoen. Jeg søkte i sytten år før jeg fikk 3-årig arbeidstipend, og kan skyte en hvit pil etter fler statlig overførte penger på lenge ennå, selv om det er over ti år siden stipendperioden min var over.

Å søke et stipend et også et ganske så omstendelig stykke arbeid. Du skal hente inn papirer, begrunne søknaden, legge fram CV, skrive vedlegg, ja, det tar noen dager, og som vanlig får du et nei noen måneder senere. Det er helt ok, for det skal ikke være lett å få et stipend i et lite land der kulturpengene er en mikroskopisk post på statsbudsjettet og vi er veldig mange om beinet. Derfor er det ytterst viktig at det sitter kompetente fagfolk i juryene som skal velge ut hvem som har de beste prosjektene. For det er ikke slik at du «fortjener» et stipend, du må ha en vare som kan føre til produksjon. Så vet alle skeptikere det.

I en gruppe som skal velge ut stipendkandidater bør det sitte fagpersoner som har ulik smak, som kan fronte alle stilarter i kunstfeltet. Det skal ikke være en homogen gruppe som kun liker det ene eller det andre, den skal dekke en stor vifte av stil og form. Om vi havner i den situasjon at syv politikere blir sittende i en slik gruppe, hvilke muligheter har disse til å fange opp kvaliteten og balansen i de ulike søknadene?

Vi kunstnere får ofte høre at vi sutrer og at vi ikke har greie på politikk, men nå skal plutselig politikere bedømme og kvalitetssikre kunst, om jeg forstår kulturministeren rett? For tiden har vi en minsister som ikke har kompetanse innen kunst, vel, det har vi hatt før, men den sittende nærmer seg miljøet med en skepsis som er høyst ukledelig for en politiker som skal fronte kunsten og ikke mistenkeliggjøre den! For under påstanden om at «kunsten skal settes fri» og at Norsk Kulturråd skal «utredes» ligger den en skepsis og en «bukken til havresekken-beskyldning» og at faren for inhabilitet er overhengende. Vel, hvor skuddsikker vil en politiker være som medlem av en slik gruppe? Og hva blir resultatet når partier med manglende kunstforståelse skal krangle om hvem som skal ha disse pengene?

Det er selvføgelig både dette og hint som kan diskuteres rundt det norske kunst og kulturmiljøet, men om fagfolk settes på gangen og politikerne skal bli de som tar kunstneriske avgjørelser tror jeg vi kan komme i en svært vanskelig situasjon der sensur kan bli et av problemene. Jeg mener ikke direkte overstyring, men vi har jo allerede sett spirende tendeneser til instruksjon av koservatorer etc. og slikt bør ikke forekomme i et demokrati der kunsten skal være uavhengig og fri.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s