VANLIGE FOLK. HVEM ER DET?

siv_jensen

I går fikk den kjente barytonen Siv Jensen avslutte «Debatten» på NRK med å sende en hilsen til alle «vanlige folk» i det ganske land. For, sier hun, det er for alle de «vanlige folkene» der ute hun lager sin politikk. Hva skal man si? Takk? Og er «vanlige folk» det man i 2013 kalte «folk flest»? Jeg har en snikende misstanke om at selv Frp forsto at «folk flest» var litt ambisøst å kalle sine egne velgere når man kun oppnår 11% oppslutning ved valget og må ty til slemme Venstre-tanter og til en kristen kontratenor for å endelig komme seg i regjering etter førti års vandring i den politiske ørkenen. For ikke å snakke om å måtte dele seng med storesøster blå.

Men vanlige folk, hvem er det? Og er jeg selv vanlig?

Jeg tror ingen vil ha en slik merkelapp på seg i et land som flyter av helmelk og honning, der du ikke kan være ufør uten å bli beskyldt for å være lat eller ha «vondt i viljen», der fem millioner mennesker forlanger å bli sett som den de er og ikke bli stigmatisert som gruppe. Jeg prøvde å spørre mitt store publikum på Facebook i går kveld om noen visste hvem «vanlige folk» er, men ble ikke særlig klokere. I følge noen er det de som spiser Grandiosa og taco hver fredag. Andre igjen mente campingvogn.

Å hevde at «vanlige folk» finnes fører til at andre igjen må være «uvanlige folk» og hva er så forskjellen.

Er dette utsagnet fra Jensen bare en annen måte å stigmatisere kulturfiffen? For den fiffen er erkefienden. Vi har en lei tendens til å tenke selv, vi er en gjenstridig del av saueflokken som nekter å komme hjem til båsen ved solnedgang når mor lokker. Vi kommer med ekle utfall mot dette og hint, noe «vanlige folk» ikke gjør. Vanlige folk sitter hjemme foran tv’n og ser på «Skal vi danse?» og snakker om hvem som bør vinne «Stjernekamp» over brunosten i kantina i lunsjen, mens vi «uvanlige» snakker om Dostojevski og slår hverandre i hodet med at vi har visst hvem den franske nobelprisvinner i litteratur er i mange år.

«Spøk» til side. Jeg tror ikke det finnes «vanlige folk». Vi er like uvanlige alle sammen. Å sette folk i bås er et overgrep. Du kan ikke sortere folk i grupper, vi er individer alle som en, og bør bli behandlet som det. Men i Jensens og Solbergs univers er f. eks en ufør en ufør, og derfor lages lover og regler pr merkelapp. For alle uføre er jo like, er de ikke? Og at en ufør f. eks kan jobbe 20% er et uviktig og forstyrrende faktum som lager ball i det store regnestykket som er klekket ut for at de rikeste skal få mer å rutte med. Derfor er det grotesk å skjære alle over en kam. Det finnes grader av alt faktisk.

Jeg selv kan være både «vanlig» og «uvanlig», det er det som er å være et menneske. Jeg kan spise «drittmat» men også oppsøke et 3-stjerners mattempel når jeg er i utlandet. Jeg kan flotte meg i Vivienne Westwood-couture og jeg kan se ut som en dass i svette joggebukser og skjeggstubber. Ja, jeg er både vanlig og uvanlig, og det er helt uproblematisk. Jeg er homo, men jeg verken sminker eller legger håret til vennene mine, jeg er litt mer «fifty shades of gay» om du skjønner. 🙂

Så slapp av kjære folk. Vær vanlig eller uvanlig. Spis din taco i fred, eller les Dostojevski whatever.

Men den times lange seansen på tv i går var en sørgelig affære. Jeg har vokst opp med utsagnet at «om bare kvinner kom til makten så skulle alt bli så meget bedre» fordi «det verden lider av er en streng maskulin og umenneskelig maktstruktur». Nå er politikken kaldere og mer umenneskelig enn noen sinne, og den er tilfeldigvis utført og satt i scene av kvinner. Det er høyst demprimerende. Så nå stoler vi på deg Trine, sett foten ned for dette. Det blir ikke noe budsjett uten deg. Og jeg kunne sagt at du vanligvis bruker å være et «grepa kvinnfolk», men det skal jeg ikke.

Advertisements

En kommentar om “VANLIGE FOLK. HVEM ER DET?

  1. Jeg har notert meg at kvinnene du nevner her har noen mannlige rådgivere.. En konspirasjonsteori kan være at det disse mannlige byråkratene ikke klarte å gjennomføre med Jens ved roret, det klarer de nå med to kvinner som tilsynelatende er inspirert av Margaret Thatcher. Det disse kvinnene har til felles, er at det har kostet dem blod, svette og tårer for å komme til toppen, og de har blitt merket av det…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s