Dagbladet melder at «Idol Jr.» på TV2 flopper.
Seertallene er lavere enn forventet (147 000) og det har vært en ganske hard debatt om produksjonen i forkant. Jeg så deler av første episode og tankene gikk umiddelbart til den amerikanske filmen «Little Miss Sunshine» der en liten jente skal være med i en skjønnhetskonkurranse.
Det er et trist syn når små barn skal bedømmes for sangferdigheter av fire middelmådige artister som lirer av seg svada om de små som deltar. Det kan være pinlig nok i «Idol» og «Stjernekamp.»
En stemme er sjelden utviklet hos et lite barn selv om vi alle ble bergtatt av den lille piken som sang Billie Holiday under «Norske talenter» – og barnestjerner er ikke noe nytt verken i Norge eller i verden ellers.
Hvem elsker ikke et vindunderbarn? Mozart var det. Wolfgang Plagge var det. Men de aller færreste er det. Å bli en god sanger/musiker/artist er et langt lerret. Du skal ikke bare beherske stemmen/instrumentet, du skal takle scenerommet, du skal formidle en tekst/innhold osv.
Jeg kan ikke komme på en eneste god grunn til at unger skal vises fram på tv og tevle i sang. I så fall måtte det kun være at de unge håpefulle skal virkeliggjøre mammas eller pappas uforløste drøm. Helt fra da Judy Garland var liten pike, kanskje lenge før, har varsellampene lyst rødt når det kommer til missbruk av små barn i underholdningsindustrien. Vi husker «Lille Grethe» f. eks, jeg sier ikke at hun ble «brukt» av bransjen, Norge var et mer uskyldig land den gangen, men det er en ganske røff start på livet å finne seg selv på alle avisforsidene når du er åtte år, det sa hun selv i flere intervjuer.
Og vi skal være ytterst varsomme med å bruke barn i slike sammenhenger om de ikke har et sikkert apparat rundt seg. Det er mulig TV2 har det.
Som skuespiller og sanger selv sitter jeg av og til å glor på slike programmer.
Og jeg tenker, når man kler opp solide håndtverkere som Anita Skorgan og Tor Endresen i saggebukser og lar dem synge rap og hip hop blir det ikke annet en tacky tv-underholding vi godt kan leve uten. Vel, når det er sagt har «Stjernekamp» gitt oss den fantastiske Silya og nå kanskje Reidun Sæther som jeg håper kommer til å vinne denne runden.
Men unger? Hva er planen? Skal dette barnet som vinner bli plateartist, liveartist whatever? Skal dette lille barnet reise rundt på turne i en alder av syv åtte år? Ja, hva er planen? Jeg tror planen ikke eksisterer, at denne produksjonen bare er nok et fortvilt forsøk på å skaffe seg seere i et mediabilde der folk egentlig er drittlei slike teite tvshow og lengter etter noe med innhold.
Vi er i en omstillingsfase. Både aviser og tv er ikke lenger enerådene om publikums oppmerksomhet. Vi har alle tilgang til hva vi vil se eller lese hvor og når vi vil. Vi kan streame serier, filmer, lese nyheter fra hele verden på egne dibbedutter 24/7. Og jeg tror at det er de som kan komme opp med noe ekte, genuint og menneskelig som kommer til å vinne denne påståtte «mediekrigen» for jeg tror faktisk verden snart har sunget, danset og bakt ferdig.
Og hjernedøde realitys der det sitter solariumsbrune ungdommer som knapt makter å si en setning med mening er på vei ut. Nå finner alle sitt «eget» Speakers Corner eller utstillingsvindu på SnapChat og andre kanaler der markeringsbehovet kan dekkes. Men at unger og ungdom vil på tv for enhver pris går tydeligvis aldri over.
Men hvem gidder å se på? Mamma, pappa, tante og bestemor?
SVEN HENRIKSEN 
Fornuftig innlegg! Eg har ikkje eingong sett på det, berre lest omtale i forkant. Galskap. La nå ungar få vera ungar. Dette gjeld og innan andre arenaer spør du meg, som enkelte sportslige arenaer. Presset om å vere finast, tynnast, sterkast, flinkast og mest populær bør iallefall ikkje komme frå foreldra, det får ein plenty input av via sosiale medier.