FIFTHY SHADES OF GAY.

copy-cropped-ed7162b62e1aaac6d1519f3edd8a1314.jpg

I den lille byen jeg bor i for tiden ble en ung gutt som nettopp er kommet ut av skapet trakkasert på det groveste.

Han er en søt gutt, litt bløt og rund i kantene, smiler når du møter ham på gaten. Han liker å synge, han liker å kle seg litt ut, men de tøffe, redde guttene i gata fikser ikke det fordi denne lille unge gutten ikke passer inn i boksen, så «han må vi ta!», han må vi ta skikkelig på Facebook og SnapChat fordi han er ei «forpult transehore» som fortjener å dø.

Å bo i en liten filleby kan også være en prøvelse selv for en voksen mann som vet å slå fra seg. Vel, jeg blir verken mobbet eller trakkasert her i denne byen som kaller seg Polarsirkelbyen, men jeg ser blikkene når jeg klakker på dyre boots gjennom kjøpesenteret der det meste skjer. De små byenes evangelium, du blir sett om du stikker ut.

Jeg vokste opp i et trangt lite høl selv, der guttegjengene sto og ventet, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg løp hjem med sprukken leppe og blåveis. For jeg var også sånn litt på siden. Det skal ikke mer enn en liten nyanse til før den store flokken outer deg og slår ned på deg med all sin gru.

Jeg er ikke redd for de tøffe guttene lenger. De er ikke lenger tøffe gutter, de er små livredde barn. Nå går jeg bort til dem og stirrer rett i gjennom dem og sier: «Guttebasser, om dere kødder mer med han dere vet så skal jeg denge dere flate, skjønner? Jeg skal ringe mora di, faren din, skolen din, jeg skal skrive om blogg om dere, jeg skal fotfølge dere helt til dere lar gutten være i fred! Hva faen er det han har gjort dere? Og er dere ikke menn nok til å tåle at ikke alle er som dere?»

Jeg stirrer inn i fem par livredde ugleøyne og fortsetter:

«Og vet dere hva det betyr å gå med buksene så langt ned på hoftene at dere viser rumpesprekken til hele byen? Ikke det? Det er en fin liten kode oppfunnet i amerikanske fengsler som signaliserer at om du går med buksene slik, så er det en message om at du har lyst til å bli tatt hardt bakfra! Ok, dere visste ikker det? Men nå vet dere!» Kvekk, sier guttene i kor og trekker oppover gaten.

Så dere trodde at mobbing av homofile var noe som ikke skjer lenger? Vel, kanskje ikke i større byer, men i småbyens trange miljø er det ikke bare bare å være femten år og plutselig oppdage at du elsker en av ditt eget kjønn. For da skal du tas, da skal du krenkes på Facebook, på skolen og på gaten. Så pass på lærere og foreldre, kampen er på langt nær over. Og til dere gutta i gata: Jeg følger med.

Og til alle dere jentene som takker meg hele tiden fordi jeg tok mobbeofferet i forsvar på sosiale medier: Del denne bloggen. Les den opp i klassen.

Og en siste ting gutta boys: Hvorfor roper dere ikke «HOMO!» etter meg på gata? Er det fordi jeg er en voksen mann som ikke ser ut slik dere tror homoer ser ut? Jeg kan fortelle dere én ting, vi kommer i alle slags innpakninger.

Så hvorfor prøver dere så frenetisk å ligne på hveranndre, gå i de samme klærne, si de samme tingene? Dere setter dere selv i et fengsel, kanskje helt ufrivillig.

Klem fra en voksen mann som skjønner hva dere sliter med. Livet er ikke farlig. Vær den du er, så går det bra!

Advertisements

3 kommentarer om “FIFTHY SHADES OF GAY.

  1. Reblogged this on Wenche Hoem and commented:
    Nå skal jeg prøve å rebloge og se hvordan det virker. 🙂
    Nok en god artikkel fra Sven Henriksen. Frykten har mange slags utrykk og mobbing av homofile er en av dem.

  2. Har selv vokst opp i den lille polarsirkelbyen som en som er annerledes og skeiv, så jeg vet nøyaktig hvor grusome folk i en liten by kan være mot folk som stikker seg ut. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk ord og ting slengt etter meg, hvor mange ganger jeg ble verbalt, og noen ganger fysisk, banket, og hvor lite som ble gjort for å sette en stopper for det. I dag er jeg stor og sterk, og ler av de som rakker ned på meg, men jeg vil aldri glemme hvor vondt det var å være liten og svak, og ikke kunne forsvare seg. Jeg har en lillebror som har nettopp begynt på videregående, og akkurat som søstera så er han en smule annerledes og skeiv, og jeg kjenner skrekken i maven hver dag fordi jeg er redd han skal bli utsatt for det samme som jeg ble. Dette var et flott blogginnegg som jeg skal dele videre, og jeg vil aldri slutte å håpe på at en dag blir det slutt på mobbingen og at folk lærer seg å akseptere, og respektere, folk som ikke er helt som dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s