Det har vært en trend i de fleste byer i Norge at et gigantisk kulturhus må byen ha for å kunne kalle seg en skikkelig by. Mange slike kulturhus står som bautaer over ivrige politikere i det ganske land, folkevalgte drevet av stormannsgalskap uten å tenke på hva slike hus skal fylles med. Det er synd og skam.
Og i Mo i Rana, som også gjerne vil være en oppegående by, har debatten pågått i flere tiår, og takk Gud for at ingen har blitt enige om hvor det kulturelle palasset skal stå! Jeg er sterk motstander mot at min lille by skal gå i samme fella som andre små og store byer har gjort; bygge et giga hus i glass og betong uten å ha en plan verken for drift eller profil.
For det som skjer når store kulturhus bygges er at nesten ingen har råd til å leie seg inn der.
Mo i Rana kan ikke forvente at alle de store artistene i Norge skal kunne drifte/dekke utgiftene et hus 365 dager i året på grunn av sine utsolgte hus. Men ja, det er gøy når den blide mannen med ordførerkjedet klipper snoren, dronningen sier: «Nei, for et vakkert hus, dette må bety mye for de som bor her i denne flotte byen!» da mørketallene i budsjettet tåkelegges av hornmusikk og bunadtetthet på åpningskvelden. For som vi alle vet; hverdagen kommer med dårlig salg og skrinne benkekerader for oss alle.
Medium store artister kan ikke fylle en storstue, og ikke har de råd til å leie seg inn heller. Og derfor venter vi på at Kari Bremnes eller Lill Lindfors skal komme å redde månedens inntjening.
Og det aller tristeste ved å bygge slike stor hus er at det lokale kulturmiljøet dør. Ja, grasrota som før blomstret kommer i skyggen av dette nye vidunderet, for vi kan jo ikke ha barnekor, amatørteater og musikkorps rekende rundt på nybonede scenegulv og i stjernegarderober? Nei, jeg tuller ikke, jeg har sett det mange steder. For det finnes et regnestykke et sted som forteller at nå har kulturen i min lille by fått x antall millioner, så nå er det andres tur! Og da ryker alt fra lokale kor til hornmusikk og kakebasarer.
Jeg sier det igjen, et stort kulturhus er ikke et løft for kulturen, det er direkte kulturfiendtlig.
Så hva bør man gjøre i en by som har kino, et proffesjonelt teater, tre fire suksessrike festivaler osv? Her er mitt forslag:
Riv ut alt som finnes inne i Kinoteateret, la bare skallet stå igjen. Arealet er mer enn stort nok til å kunne bygge en kulturell storstue eller smeltedigel om du vil. Der inne kan vi få en livescene (som byen sårt trenger) som kan ta 250 til 300 publikummere, kino vil det bli plass til også. Den store salen er alt for stor. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet i den sammen med fire fem andre folk som har forvillet seg på kino for å se film. Vi kan få øvingslokaler, en nice kafe med litt mat og drikke, der vi kan ha bokbad og opplesninger, foredrag etc. Vi kan sørge for at det lokale musikk og dansemijøet får et løft ved å la dem øve og opptre til en nice price, og la de store artistene dra inne de store pengene, for de fleste norske artister trekker ikke mer enn 300 mennesker midt i uken. Vi kan pokker meg også lage vår egen filmfestival, poesifestival osv.
Dette huset burde være alle politikeres våte drøm, selv om jeg neppe tror dronningen vil komme å kaste glans over noe så gjennomtenkt og driftsmessig smart. Og på toppen av det hele slipper vi nok en pinlig tv-overføring der lokalpatriotiske innslag, stammende politkere på direkten vil ta luven av kvalitet og hva som egentlig rører seg i landsdelen. Jeg melder meg på med den smule kompetansen jeg besitter.
Hva sier dere politikere? Kommer dere på banen. Hva med et møte?
SVEN HENRIKSEN 
I regi av ein relativt fattig ungdomsorganisasjon prøvde eg å leie eit møterom i eit slik uberfansy slott av eit kulturhus du nevner. 2000kr for ein time, for ett møte for ca 10 personer… For ein ungdomsorganisasjon som ikkje driver med komersiell virksomhet! Og så synes det er rart at husa står tomme! (Eg takka sjølvsakt nei!)
Skulle ønske fleire politikere var enige med deg!