5000 LYSENDE BALLONGER

ZVYTNjs5Rlogj2GUBs-HAAXNNt3t7rtF2Z70oNoqEx6g

Jeg gråt da Berlinmuren falt 9. november 1989, og jeg gråt i går kveld mens fem tusen lysende ballonger ble sluppet over Berlin.

Men når skal vi slutte å tro at å bygge murer er løsningen på vonde konflikter?

Og når får vi se fem tusen lysende ballonger over Midt-Østen? Jeg tror det blir en stund til fordi vi lever i en verden der angst og frygt piskes opp, der vi verner om egne grenser og holder hardt i det vi mener en bare vårt og ingen annens. Og ikke minst, når skal foreldre og andre begynne å fortelle de unge om historiens grusomme sår og ikke bare feie alt ondt under teppet i god tro om at man skåner dem?

For om man ikke holder historien i live vil våre etterkommere gjøre de samme feilene om og om igjen.

«Det står et stykke mur igjen, og der ligger det et museum der de unge kan se hvordan det var da Berlin var delt i to av en mur» ble det sagt på Dagsrevyen i går kveld. Ja, så fort blåser sporene igjen, fem og tyve år, og mye er glemt. Det er faktisk mange som betviler jødeutryddelsen under 2. verdenskrig, som mener den er historieforfalskning for å renvaske de skitne jødene som igjen begynner å bli forfulgt i Europa. Det burde ringe noen bjeller, men om man snakker om dette sier mange: «Slutt med det der, du ser jo spøkelser på høylys dag!» 76 år siden Krystallnatten i går, og igjen blir jødiske butikker rasert i utkanten av Paris, og mange jødiske barn mobbes på skoler over hele kontinentet. «Jødene er jo noen griske foretningfolk som tar for seg» Slike utsagn er igjen comme il faut. Jeg gremmes!

«Aldri glemme!» var det mange som skrev på sosiale medier i går.

Men det meste går i glemmeboken når vi unnlater å huske. Vi lever i en tid der holdbarheten på nyheter blir kortere og kortere. I 48 timer sitter en hel nasjon og venter på at et fjell skal falle ned, og når det ikke gjør det mister vi interessen og fokuserer på noe annet. Og å se bakover har vi ikke tid til. Og om du kommer med en replikk som tenderer til å være på siden av dagens tekst ser folk rart på deg, nesten som om du er en folkefiende når du tar opp noe ubehagelig.

Men klart, det er mer safe å forenes om et lokalt fjells fall elller ikke enn å ta innover seg at verden er i brann mens vi selv klør oss i egen navle.

Fem tusen lysende ballonger og litt vakker sang. Et tv-øyeblikk, ble det sagt i går. Wtf. Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven? Alle vet det. Det er til å grine av. Men mine tårer hjelper ingen, ikke meg selv en gang.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s