EN STORM AV JAMMER.

Foto: Marius Fiskum.
Foto: Marius Fiskum.

Det er noe som heter at man aldri bør skrive motsvar til en anmeldelse.

En anmelder er én stemme, det kan handle om smak og behag, litt dagsform og humør.  Men her er altså denne:

En ting til før jeg går videre, jeg er skuespiller i den forestillingen denne teksten handler om, så jeg er inhabil, og skal defor ikke forsvare den kunstnerisk. Og det er enhver anmelders rett til å like eller ikke like en forestilling, om det gjøres på en konstruktiv måte.

Nordland Teater med sitt ensemble fikk æren av å være første mann til å spille teater på den nye storscenen i Stormen Teater og Konserthus i Bodø. Å spille der var en udelt glede. Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan det er å sitte i salen som publikummer, men det var et godt rom å spille i.

Vel, i dag kom Avisa Nordland med sin anmeldelse der skribenten bruker 90% av spalteplassen til å skjelle ut det vakre nye kulturhuset i Bodø, men hvordan huset er bygget og fungerer for henne kan vi som står på scenen virkelig ikke gjøre noe med.

Nå er det slik at uansett hvor et kulturhus åpnes i Norge så skal det jamres. Det har vært en følgetong der alt fra prislapp, mål og høyde har blitt blåst opp. Forleden dag trykket den samme avisen en sak om at det var forferdelig at det dannet seg så store køer ute i garderoben slik at publikum måtte vente så lenge før de fikk på seg tøyet. Alvorlig talt, om du vil prøve å bli en større by må du faktisk tåle noen av de små og store tingene dette fører med seg.

Å lage en stor teaterproduksjon er kostbart og det tar lang tid.

Veldig mange kunstnere har vært involvert i arbeidet med å lage «Stormen», og da er det fortærende erglelig og ikke minst  fjollete at byens egen og eneste avis sender en anmelder som bruker noen tusen tegn på å fortelle alle at hun mener den nye kulturhuset er en fiasko, og skriver litt snurt «…det er mulig forestillingen er mye bedre enn det den fremsto som på scenen i Stormen..» Med andre ord drepte selve huset forestillingen for henne. Da er det ganske merkelig at Dagbladets drevne anmelder og alle de hundrevis av positive publikummere ikke ble forstyrret av det, men hadde en god teateropplevelse?

Derfor synes jeg anmeldere bør anmelde produktet de ser og forstå at det ikke er forestillingens feil at amfiet ikke er skrått nok, at bla bla osv. Kanskje rett og slett skille snørr og bart og skrive en kronikk om denne arkitektoniske fiaskoen ved en annen anledning.

Men hva bryr vel en lokal anmelder seg om stående applaus og bravo-rop når det tar så fryktelig lang tid å få kåpen sin etterpå?

Denne teksten er skrevet som fripenn og undertegnede står ene og alene bak den.

Advertisements

En kommentar om “EN STORM AV JAMMER.

  1. Haha! Provinsielt av anmelder!;-) Vi så Svanesjøen på Konserthuset i Oslo og holdt på å le oss ihjel når de stakkars svanene blafret vingene sine uten musikk (playback svikter innimellom), men hadde en kjempefin opplevelse av den grunn! Tullete med sånne kvasikulturelle journalister.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s