NÅR FESTEN ER OVER BEGYNNER LIVET.

IMG_1238

Jeg drikker ikke alkohol lenger.

Det er en del år siden jeg sluttet, jeg vet ikke eksakt hvor lenge, jeg teller ikke dager, uker, måneder og år. Det hele begynte slik. Jeg våknet en morgen, gikk til speilet, og det som møtte meg var en sliten, ikke helt ung mann. Bak pannen på denne mannen holdt «de syv små dvergene» på med å legge vei mellom den store og den lille hjernen, lyden av spett og ishakker gjallet mellom ørene. Nå Herr Henriksen, nå tar vi en hvit måned! Og denne hvite måneden har blitt til mange år, helt uten strev, helt uten lyst til å hive i seg to glass rødvin for å kunne stille i festlig lag.

Jeg drakk for å føle meg lykkelig, men ble trist. Så sluttet jeg og fant ut at jeg var et lykkelig menneske.

Og ikke minst, jeg var god nok som jeg var, både gøyere og skarpere i replikken. Det eneste jeg savner med å drikke er at mens mine venner kvikner til utover dagen etter ei fyllekule forblir jeg den samme stabile mannen uten de helt store forbedringene i form og humør.

Å ikke drikke alkohol kan være en styrkeprøve i mitt miljø som er kulturfeltet.

Den ene premieren avløser den andre, vi lever med et stadig press om å levere. Vi går inn på scenen, kommer ut igjen tappet for krefter og er slitne og dehydrerte. Da passer det godt med noen glass for å roe seg ned, koble ut hjernen som har gått på høygir i noen timer. Og det er ikke alltid lett å få sove etter å ha tatt seg selv så hardt ut i de følelsesmessige svingene. Men jeg går ut, ber bartenderen helle to alkoholfrie øl i et halvlitersglass for da slipper jeg alt maset med å forsvare hvorfor jeg ikke drikker.

Men jeg vet, det hviskes i krokene. «Visste du at han hadde problemer?» Vel, jeg hadde ikke så store problemer, men de var store nok, og jeg sluttet å drikke mens leken var god. Og jeg fant meg selv i speilet som en mann jeg tør se i øynene og som jeg trives med.

Den lange veien til seg selv kan være minelagt med mye smerte og tårer, og den kan ta mange skumle stikkveier. Nå går jeg «krykke-løs» gjennom livet i all slags vær, og det er godt å leve.

Nå er vi midt i julebordsesongen.

Jeg går på fest, men smetter ut bakveien når gode venner og kolleger lener seg tungt mot meg og sier: «Du aner ikke hvor glad jeg er i deg! Aner du hvor glad jeg er i deg??? Du er så osv…» «Ring meg og fortell dette i morgen..» hvisker jeg. Jeg mottar aldri slike telefoner dagen derpå. Men det spiller ingen rolle, jeg vet hvem jeg er, hva jeg er verdt, selv om det tok noen år å forstå det.

Og jeg skal ikke moralisere over folk som drikker. Drikk i vei. Men for meg er den tunge festen over. Nå er jeg i den lyse lette perioden i livet der arbeidslyst og krefter har tatt over for tunge morgener med tåke og fylleangst. Og slik skal det fortsette å være.

Livet er en fest. Men den festen er den vanskeligste å finne, ofte. Men den ligger der, rett under nesen på deg.

Advertisements

5 kommentarer om “NÅR FESTEN ER OVER BEGYNNER LIVET.

  1. Tilbaketråkk: Bodø Nu » Aldri igjen!

  2. Det er godt å finne ut at det er fler som ikke tenker man må drikke alkohol for å ha det gøy eller sosialisere 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s