DE IRRITERENDE BLOGGERNE!

copy-579173_10151095756542555_1176191781_n.jpg

– Jeg leser ikke blogger, er det mange som sier. Jeg leser heller ikke blogger, men jeg er blogger. Hvorfor jeg blogger? Jeg trengte et vindu mot verden der jeg kunne titte ut og folk kunne titte inn. Som blogger er du ikke avhengig av en redaktør, ei heller vente på at en redaksjon skal godkjenne en tekst for så å trykke den eller legge den ut på nettet. Som blogger er du din egen redaktør, jeg liker det. Før i tiden brukte jeg den «tunge» veien som er som nevnt, sende en tekst inn til en avis, håpe på at den skulle bli tatt inn, og ja, mange ganger ble den det. Nå er jeg i den situasjon at både store og små aviser både trykker og nettsprer mine tekster. Det er hyggelig, men det som ikke er hyggelig er at jeg ikke får en krone for det selv om enkelte av mine artikler har gitt avisen opp til 150 000 klikk.

Tross dette har mange pressefolk en «forakt» for oss som blogger. Vi er noen ufaglærte «skribenter» som driver med en slags «Facebook-journalistikk» som ikke holder den faglige standard som kreves for å kalle seg journalist eller skribent om du vil. Ja, det er mange varianter av oss bloggere i den rosa pudderskyen, skal være enig i det, men en blogger er ikke en blogger på samme måte som en journalist ikke alltid er en journalist. Og det å være blogger betyr ikke alltid at du blogger om dagens antrekk, skjønnhet og design, mange av oss går dypere enn som så, og ikke minst finnes det flere «frie penner» blant oss enn de som jobber under haukeblikket til redaktører som skal stå til ansvar for en pengesekk som stadig strammes inn.

Selv har jeg opplevet at mine tekster blir brukt i rusomsorgen, de har blitt brukt som grunnlag for teaterforestillinger, de har blitt lest opp i bystyremøter, og nå skal jeg inn å holde foredrag for politikere om kulturforståelse. Jeg trenger ikke å selge aviser, jeg behøver heller ikke å bli lest av mange for å overleve, så derfor kan jeg skrive hva jeg vil (innen for visse grenser) og terge på meg folk i alle leire. Og jeg tror det er derfor media er så «redde» for oss bloggere, selv om mange aviser ynder å ta mine tekster inn på sine nettside rog papirutgaver. Selvfølgelig kan de ikke dy seg, de må pynte litt på ingressene, gjøre dem litt mer sensasjonelle, forandre overskriften slik at den blir mer klikkvennlig. Forleden skrev jeg en tekst om at jeg ikke drikker alkohol lenger, og da var straks en nettavis ute og kræsjet bildet og la ut et nyy med bilde av et stort glass cognac med den prangende overskriften: «ALDRI MER! skriver skuespiller Henriksen om sitt forbruk av alkohol!», noe som ikke helt stemte med teksten, men for all del, klikk klikk sa dert på nettet. I rest my case.

Hvor god eller dårlig denne bloggen er kan jeg ikke bedømme, jeg skriver om ting som opptar meg. Jeg har vært med på å trykke hardt mot stupide politiske lovforslag, og i maneg tilfeller har vi vunnet fram, andre ganger har vi tapt. Men i disse tider har vi alle fått vårt eget Speakers Corner som vi stpr fritt til å bruke. Synd at så alt for mange bruker det til å hate. Jeg har sluttet å lese kommentarfeltet på denne bloggen, jeg orker det ikke. Men jeg skal fortsette å skrive fordi det er givende. Og – jeg savner at kulturfeltet letter på rassen og begynner å mene noe! Vi lever under press fra alle kanter, men svært få tør å mene noe om det.

Sjefene våre lar seg avbilde smilende sammen med kulurministeren som egentlig er en fiende av all kultur som koster penger. Men så lenge lykten lyser rødt på utsiden av teateret er vel alt såre godt? At alle andre varsellamper gløder er noe vi velger å overse i redsel for represalier. Det kan straffe seg å tale Løvebakken midt i mot. Men takk til alle dere som hvisker til meg i krokene: «Takk for at du tør…» Skulle bare ønske dere kunne snakke litt høyere. Jeg har refset kulturfeltet flere ganger og til tider har jeg blitt straffet hardt for det.

Men det gode er at jeg får jobbe med fine folk som det går an å snakke hardt til. Og som tør å snakke hardt tilbake. Se her, jeg begynte å skirve om et tema og havnet over i et annet, men wtf, jeg jeg jo ikke faglært som skribent 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s