NOE «SIKKERT» Å LEVE AV?

IMG_4625

«Finn deg noe sikkert å leve av!» sier foreldre til ungene sine når de kommer hjem og forteller om sine luftige kunstnerdrømmer. «Synge og spille, male og danse kan du gjøre på fritiden, ha som en hobby, men du må ta en utdannelse først, få deg et yrke..!» Jeg har terpet på dette flere ganger, men jeg sitter her og lader opp for å snakke til en gruppe politikere om kulturforståelse i morgen formiddag. Her en noen av mine tanker om kulturens plass i Norge i dag.

Hva er «sikkert å leve av» i disse dager? Ingenting er sikkert noen gang, og har aldri vært det.

Vi lever for tiden i stor velstand på grunn av en vare vi henter opp fra havet, et produkt som store deler av verden begynner å stille seg tvilende til om det er klokt å bruke. Olje, om du skulle lure på hva jeg mener. For selv oljefonténen som nådde helt til himmels vil møte sin sikre død, som så mye annet. Banker kan gå på dunken, IT-bransjen datt sammen, og ja, stort sett. Men noe sikkert å leve av kan være så mye mer enn de mest lukurative yrker som det forbindes status ved. Færre og færre søker seg til håndverksyrker og omsorgsyrker, og mens «hele Norge baker, synger eller danser» på virkelighets-fjernsyn, er disse yrkene regnet som de tyngste og de mest usikre. For vi vet jo alle at omsorgsyrker er det dårligst betalte, og «disse kunstnerne» er jo roten til alt vondt der de sitter med sugerøret stukket i statskassen og er skyld i både det ene og det andre der de ligger på soffan og drikker rødvin mens stipendene fosse inn på kontoen.

«Du må først få deg et yrke!?»

Å være sanger, skuespiller, danser, maler, fotograf er faktisk yrker. Men av en eller annen grunn har alle disse tingene fått et dårlig rykte på seg. Det er noe «lummert» med mennesker som ikke vil bidra til samfunnet, men heller vi jakte på sine selvopptatte og egoistiske drømmer. Så derfor slår politkerne bunnen ut for alle muligheter for å få et realistisk og godt startpunkt for å kunne velge en kunstnerkarriere. Man legger ned estetiske fag som danse og dramalinjer, fordi trykket må settes inn andre viktige og mer bærekraftige steder som språk og mattematikk og mer «seriøse» ting som kan gjøre deg til en suksessfull leder av ditt eget firma. For i Norge i dag skal alle bli ledere her i dette føkking i-landet der man lansere et kunnskapsløft med «bedre løsninger» og kommer med plattheter som «mennesker ikke milliarder» men der det handler om mer til de aller rikeste, og mindre til de som ikke har så mye.

Jeg er fullstendig på det rene med at ikke alle kan bli kunstnere. Men noen MÅ bli det, for det er det de vil bruke livet sitt på. Men ja, det utdannes dårlige kunstnere som ikke lykkes på samme måte som det utdannes dårlige ledere og dårlige fagfolk i andre yrker. Men når noen misslykkes i «seriøse» yrker kalles det uflaks, men innen kunsten sies det «Ja, hva var det vi sa, og hva trodde du egentlig?» Nei, ingenting er sikkert, og har aldri vært det. Du kan være så taltenfull du bare vil, men tross det kan det gå galt, for alle.

Men for all del kjære foreldre, tving ungene til å velge noe «sikkert å leve av» Dere kan komme til å angre. Du kan knekke et menneske, men aldri en drøm, den vil fortsette å leve til mennesket dør.

Og politkere, legg ned alt dette unyttige som går utover alt det «nyttige»

For kultur er jo bare en dyr glasur på kaka vi ikke skal bruke penger på, og la oss heller samles rundt bordet og spise til vi sprekker, og sitte og småduppe når noen sier: «Nei skal vi ikke ha litt kultur da dere?» mens desserten bæres inn. Og så spretter det opp en NAV-finansiert klovn og drar noen gode og statsregulerte vitser som ikke fornærmer noen. Leste forresten i avisen at den sittende regjeringen vil lage en lov der du skal nektes å gå til sak mot arbeidsgiveren din om han bryter arbeidsmiljøloven. Stakkars oss.

Vi har sett opp igjennom historien at regimer har hugget fingrene av gitarister som har fremført statsfiendlige sanger. Men sangene har overlevd. Og vi vet at i land der man brenner bøker vil mennesker etterhvert havne på bålet. For kjære dere, vi kunstnere setter standard, det har vi gjort i alle tider. Vi ligger alltid et hestehode foran den politiske tankegangen. Det er vel derfor politikerne er så redde for oss. For i et samfunn der det kun handler om penger tåles det ingen sannhetsvitner som ser og skriver eller synger om det.

Når alt dette er sagt, jeg tror vi trengte denne hestekuren de blå har satt oss på. Vi er i ferd med å våkne.

For tar du f. eks en kulturell spaserstokk fra de gamle reiser vi oss i sinne, og gir oss ikke før vi får det som vi vil. Keep up the good work i denne overflatiskhetens tid folkens. Ikke sitt der å klø seg selv i egen navle, verden brenner, all grunn til å hente fram de sinte og sanne sangene!

Advertisements

3 kommentarer om “NOE «SIKKERT» Å LEVE AV?

  1. Kjære Sven.

    Det jeg skal si nå, kommer du antageligvis aldri til å forstå til fulle. Derfor skal jeg si det kortest mulig. Jeg tar meg ikke en gang tid til å tenke svært meget igjennom det.

    De jeg unner et treårig arbeidsstipend er bussjåfører. De jeg unner turnéstøtte og reiser til all verdens fjerne avkroker, er vaskehjelper. De jeg unner å sitte og hygge seg (les: arbeide) med det kjæreste de vet, er postbud. Osv, osv. Og er det noen flere som trenger å skrive bøker, male og øve på fløyte, så er det hjelpepleiere. Osv.

    Når oljen ikke lenger er der, hvem fyller kunstneres lommebøker, dersom ikke de som ønsker å lytte til disse, er de som betaler? Skal man lage et eget fond støttet av rikinger?

    Hvor dårlig stilt det enn er for en kunstner, musiker osv, vil denne møte en viss form for anerkjennelse, respekt og positiv oppmerksomhet. Har du noengang fått en følelse av at en vaskehjelp har fått så mye positiv feedback? Hvordan tror du det føles for alle de vaskehjelper som er flinke til å male, synge, opptre, osv osv, og som også har følt at de «måtte» gjøre dette, men for hvem det ikke lot seg gjøre å realisere denne drømmen? (Sitat: noen MÅ bli det, for det er det de vil bruke livet sitt på). Hvem vil bruke livet sitt på å være vaskehjelp? Kanskje de må?

    Har du tenkt over hvor kjedelig det er for disse å lese klager fra diverse kunstnere? Takk og lov for at en del av arbeiderklassen benytter seg av noe kulturell stimuli (når de ikke ligger utslått på sofaen og bare orker å skru på TV-kassa for dagens nyhetssending), slik at disse kan brukes som eksempel på hvor nødvendig kultur er. Resten av arbeiderklassen har sin egen private kultur, og er mer enn fornøyd med den.

    Som jeg kjenner politikere, er det alle mulige slags mennesker i den flokken, og svært mange politikere har en del å fare med. De er nødt til å tenke helhetlig, og de er nødt til å få statsbudsjett til å strekke til. Det er ikke i ondskap at man i dag velger å gjøre ting på en litt annen måte, det er heller følgen av et økonomisk system, hvor vi faktisk har vært så heldige de siste tiårene at vi ikke trenger å følge resten av verden.

    Det er på tide at en musiker ikke er å høre på to konserter i løpet av et halvår i én by, men fem dager i uka i samme by og på alle de små spillesteder som er å oppdrive. Da kan vi få den varmen byene trenger. Og da skjønner alle kulturmennesker hvordan det er å GÅ PÅ jobben fem-seks dager i uka. Slik ble eventyret om den nye tidsalder skapt.

    Så mens dagens syteklubb legger ut facebookbilder av flyturer, får fans, får terningkast seks, avisoppslag osv, går vaskehjelpen på jobb. Og får ingenting annet enn utslitt kropp og dårlig lønn. Ja til treårig arbeidsstipend til vaskehjelper og alle arbeidere. Og ja til de som ikke bare MÅ bli kunstnere, men som blir det PÅ TROSS AV, ikke PÅ GRUNN AV! Alle har tid til å jobbe tre timer med noe annet hver dag.

    Med vennlig hilsen.

    Jeg vet jeg gjør meg upopulær nå, men har heldigvis motet til å være nettopp det.

    • Du blir ikke upopulær. Hør her, og vet du hva? Kunstnere fyller sine lommebøker selv. Jeg har jobbet nesten hver dag og hver kveld og HVER helg siden 1. september. Om få timer går jeg på jobb for å spille forestilling, og det på en søndag. Jeg blir bare sur av sånne som deg! Og – jeg tror ikke du helt forsto hva jeg skrev i denen teksten. Ditt svar viser at teksten er høyst relevant. Takk skal du ha. Mvh Sven

  2. Bra jobba! Da har jeg misforstått. Jeg trodde det var mangel på penger fra Staten som var problemet. Du er ikke alene om å bli sur, men det er vanskelig å bli sur på deg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s