DEN STØRSTE FORBRYTELSEN

Krystallnatten Berlin.
Krystallnatten Berlin.

Den amerikanske poeten og aktivisten Dr. Maya Angelou sa: «Den aller største feilen de feste foreldre gjør er at de tror de skåner sine barn  ved å ikke fortelle dem om alt det grusomme som har skjedd i verden. Derfor repeterer historien seg og menneskene gjør de samme feilene om og om igjen…» Jeg kunne ikke være mer enig.

Marte Michelet’s bok «Den største forbrytelsen» er viktig, men ikke hyggelig lesning. Hun maler med bred pensel et stykke norsk og europeisk historie om jødenes historie i Norge. Vi kjenner Holocaust, men ikke så mange av oss er informert om alt det grusomme som skjedde i Norge, vi har hatt nok med «gutta på skauen» og motstandsbevegelsen, men vi har ikke tatt et skikkelig oppgjør med oss selv og våre egne holdninger den gang da og nå. Vi har sett på oss selv som offer, men ikke som deltager. Og hvordan vi behandlet jødene før, under og etter krigen er et av de mørkeste kapitlene i vår historie.

Jeg må tilså at jeg ikke visste så mye om dette selv om jeg er oppvokst med ettervirkningene av «krigen» som mine foreldre og besteforeldre kalte den. Men takket være mitt opphavs inbitte hat mot Tyskland evner jeg å kjenne igjen historien når den repeterer seg selv rett foran øynene mine. SD’s talsmann i Sverige sa forleden: «Samer og jøder» er ikke svenske, og ikke nok med det, det samme partiet vil kartotekføre alle innvandrere for å «være sikker på hvem det er som bor i landet.» Slike lister og kartoteker er blitt laget før, og med et grusomt endelikt.

En venn av meg var i min andre hjemby Paris for noen måneder siden, og han satt med familien sin på en hyggelig bistro i Rue du Martyrs på Montmartre. Verten var en godlynt hyggelig fyr som gikk rundt og puslet med gjestene, klappet de små barna ved bordene på hodet som en snill bestefar. Noen nye gjester kom og ville finne seg et bord ved vinduet, og plutselig forvandlet den hyggelige eldre mannen seg til et monster. Han tok en feiekost og jaget de nyankomne ut på gaten med en tirade av stygge ord. «Hva var det?» spurte min venn verten. «Jøder»» freste han, og trampet mot kjøkkenet. Min venn reiste seg, betalte og forlot stedet i sinne sammen med familien sin.

Ja, vi har vært der før, og vi er der igjen.

Mange synes jeg overdriver når jeg kommer med påstander om at det er en stigende frykt mot «fremmede» i Norge. Men jeg påstår igjen, ja, det er det. «Vi vet jo alle at jødene er grådige og veldig opptatt av penger…» sier noen. Mange slike «Vi vet jo alle»kommentarer brer om seg i den offentlige og i den private samtalen i Norge i dag. Vi stigmatiserer hele folkegrupper, og de som ikke ser og hører dette må være døve og blinde. For en stund siden ble vi kjørt til location under en filminnspilling av en ung sjåfør. Vi kjørte forbi høyblokka i Oslo sentrum da den unge gutten sa: «Ja, det var godt at disse muslimens slapp unna denne gangen, men vi vet jo alle at det er de folka som står bak all terror i verden..» Å», var den en som sa, «vet vi det?» «Ja» sa gutten «det vet jo alle..!»  Noen få klikk på Google i bussen en tidlig morgentime og harde fakta gjorde ikke særlig inntrykk på den unge sjåføren, fordi det «alle vet» er det som er sant.

Norge og mange andre land renvasker seg selv hele tiden når det kommer beskyldninger om rasisme. Og i pressen får de som blir beskyldt for å være rasister metervis med spalteplass der de får sutre i dagevis som offer som er blitt feilsitert. Under den presse-skapte «voldtekstbølgen» i Oslo for noen år siden sto Frp’s leder på Dagsrevyen og sa: «Vi er alle klar over at asylsøkere kommer hit til landet av én eneste grunn, og det er å voldta våre unge jenter..» Hun fikk si det uten motsvar, og raskt ble dette en sannhet og noe «alle vet» Det deles ut stigma i søkk og kav i media, i den offtenlige samtalen uten at fakta er involvert. Og store deler av folket sluker det rått uten å tenke seg om. Ja, vi finner de «sannhetene» som passer oss.

«Hvorfor er disse jødene så hårsåre?» var det et menneske som skrev i et kommentarfelt her om dagen. Ja, hva kan det kommer av? Og en skrev til meg for noen uker siden i den debatt om kvinneundertrykkelse i muslimske miljøer, «Hvorfor er du så var på at noen kritiserer muslimer?» Vel, det er lov å kritisere alle, og ja, det finnes sikkert mange ting å kritisere de fleste for, men det er verken sunt eller klokt å stigmatisere mennesker på grunnlag av hvilken folkegruppe de tilhører. Nordmann vil jo gjerne være individer som ikke vil bli katagorisert som homogen gruppe. Om jeg skriver «Det er typisk norsk å være uhøflig» tar denne bloggen fyr, og jeg får høre at jeg generaliserer. Men om jeg kritiserer noen når de skriver «Disse muslimene, disse jødene, eller disse osv» får jeg høre at jeg er en fjott som ser fanden på flatmark at jeg er «for åpne grenser» er «en statsfiende» og det som verre er, for «alle vet» at osv.

Jeg anbefaler alle å lese «Den største forbrytelsen» av Marte Michelet for å kjenne historien igjen, i hvert fall en flik av den. En historie vi er en del av, som vi var med på å forme, og som vi fremdeles er med på å forme.

«Norge for nordmændene::» skrev Venstres justisminister i 1914. Den setningen leses fremdeles i kommentarfeltene i VG og Dagbladet 100 år etter. Verden vil ikke forandres, og det er synd på menneskene.

God jul.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s