SPEIL PÅ VEGGEN HER

Foto: Maiken Johansen/Nordland Teater
Foto: Maiken Johansen/Nordland Teater

Morgenkaffe. Snart jul.

Jeg tenker på speil. Speil, som ikke lenger er hva de var. Før i tiden kastet jeg bare et blikk i speilet før jeg løp ut i dagene, ut i livet, inn i nettene. Nå hender det at jeg oftere og oftere blir stående tankefull å se på meg selv, på mitt eget ansikt.

Hvem er dette, kan jeg tenke, hvem er denne godt voksne mannen som stirrer utfordrende tilbake på meg? For på innsiden er jeg fremdeles den samme, eller er jeg egentlig det? Ta vare på gutten i seg selv, heter det visst? Vel, gutten i meg selv var ikke så mye å ta vare på, han var en engstelig liten sjel på jorden som aldri fant sin plass, men han vokste til, sakte men sikkert selv om de gode hjelperne ikke var så mange.  Og her står jeg foran speilet og stirrer på meg selv.

Jeg tror det er klokt å stirre på seg selv.

Betrakte seg selv nøye i speilet. Med det mener jeg ikke bare å notere ned nye rynker og slapp hud. Jeg mener virkelig å stirre seg selv i øynene, spørre: Hvordan går det? Hvem er du blitt? Og hvor skal du videre? For etter hvert som livet kryper på blir tiden du har til rådighet stadig kortere. Det handler om å ha kontakt med speilflaten, følge nøye med slik at det som reflekteres tilbake ikke blir noe du ikke liker å se. For ja, det er lett å gå seg vill.

Nå tror du kanskje jeg snakker om forfengelighet? På en måte gjør jeg det. Jeg snakker om sjelelig forfengelighet, men selvfølgelig også fysisk, vi er alle mennesker som lever under presset om å være ung og fit. «Stell pent med kroppen din slik at sjelen orker å bo i den…» skrev Hildegaard von Bingen for mange hundre år siden. Jeg prøver å leve etter den setningen her jeg står foran speilet i alt for sterkt morgenlys og teller mine velsignelser, men ser at stadig flere nederlag kan skrives ned i livsboken. Ah well, jeg skal ikke bli pompøs 🙂

Julen er på mange måter en slags vareopptelling.

Hva fikk jeg til, hva gikk galt dette året som ligger bak oss? Hva kunne jeg gjort bedre, og hva kan jeg rose meg selv for og være fornøyd med? I natt var det en god kollega som sa noe «rart» til meg: «Er du alltid påslått Sven? Når slapper du av?» Det satte i gang noen tanker. Påslått? Avslått? Jeg er nok alltid påslått, om ikke så er man vel død? Men når jeg slapper av? F. eks når jeg sitter her og skriver. Og når jeg reiser. Jeg tror at å reise er noe av det sunneste et menneske kan gjøre. Utfordre seg selv, reise alene, kjenne på ensomheten. Gå i store fremmede byer og ikke kjenne noen. Høre språk du ikke behersker. Jeg tror det gir stort gevinst i speilet, om du skjønner? Og å reise er også en måte å «vaske blikket» på, rense det for det som er så nært og viktig at du ikke lenger ser det. Og komme tilbake og oppdage det på nytt. Jeg ser best på avstand. Jeg reiser mye alene. Men å slappe av, sitte å glo er ikke min greie.

Hva slags tekst er dette? Et skriftemål? Vet ikke.

Jeg sitter her med en slags lykkefølelse om at jeg har gjort et godt stykke arbeid dette året. Det har vært inspirerende og utviklende. Jeg har fått jobbe med bra mennesker. Og ikke minst, jeg står her foran speilet og liker det jeg ser. Det har jeg ikke alltid gjort. Kunne nok kanskje ønske meg litt strammere innpakningspapir, litt mindre av mye. Men øynene stirrer rett på meg, de viker ikke unna. Ja, vi er fremdeles underveis mot noe vi ikke aner hvordan blir. Livet er spennende. Jeg takker for det.

Ved speilet henger et bilde av meg selv som syttenåring. Han er ung og ganske vakker. Jeg stirrer på bildet. Stryker langs det stramme hakepartiet som ikke lenger er så stramt på virkelighetens jeg. Jo, man kunne ønske seg dit. Men når jeg tenker nøye etter, jeg har ikke et eneste minne om at jeg var lykkelig da. Det er jeg nå.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s