SÅ DIRRENDE GLAD OG FULL AV SUKSESS.

IMG_5878

«Hvorfor smiler du aldri Henry?» skriver Charles Bukowski i diktet «Goldfish».

Henry smilte aldri fordi han hadde en far som slo moren flere ganger i uken. Og uansett hva som skjedde smilte moren, smilte et stort dirrende smil. «Hvorfor smiler du aldri Henry?» gjentok hun om og om igjen. Og så smilte hun for liksom å vise ham hvordan det skulle gjøres. Det var det tristeste smilet Henry noensinne hadde sett. Men Charles Bukowski konkluderer; «det beste er å være glad, om du kan.»

Vi liker mennesker som smiler, som kommer inn i rommet og alt blir hyggelig.

Folk som ikke smiler sprer uhygge rundt seg, vi liker ikke slike mennesker så godt. Vi kaller den «energy suckers» og humørdrepere. Derfor prøver de fleste av oss å passe på å ha et smil hengende rundt munnvikene når vi er på jobben eller ute blandt folk uansett hva vi måtte bære på av sorg og elendighet på innsiden. Også på sosiale medier er dette viktig. Facebook er blitt et «lykke-tyranni» der du gjør klokest i å være positiv. Det eneste du kan slippe unna med er egen sykdom, ellers må du ikke klage eller være negativ.

Humor og ironi er også litt problematisk. Folk er ikke så gode til å lese undertekst lenger. I går skrev jeg f. eks rett etter at Erna Solberg hadde holdt nyttårstalen sin på tv: «Jøss, jeg tror minsanten Erna har blitt sosialist!» Med det mente jeg at talen var så apolitsk at ikke et menneske kunne være uenig i det hun sa, men hovedvekten i talen var tuftet på «venstrevridde» verdier om at «alle skal med, ta vare på barna og bla bla bla» (et 🙂 for å understreke at dette er ironi)

Men lykke? Hvorfor er det så ille å tilstå at man har det helt jævlig av og til? Hvorfor er det så grusomt irriterende å si at man sørger over et tap lenge etter at «sorg-grensen» er gått ut?

Selv har jeg brent meg noen ganger når jeg har skrevet at jeg er fly forbannet og rasende fordi en som ikke var like kompetent som meg fikk jobben jeg søkte på. Da fikk jeg høre at jeg var en urdårlig taper og at jeg driter meg ut fordi jeg sier dette høyt. Hvorfor det? Er det ikke lov å si at man er skuffet? Rasende? Tydeligvis ikke. Man skal holde hodet høyt og smile som om ingenting har hendt selv om taket faller i hodet på deg.

Hvorfor smiler du aldri på bilder Sven? Ja, hvorfor smiler jeg sjelden på bilder? Fordi jeg ser ingen grunn til å smile bare fordi jeg har en kameralinse rettet mot meg. Jeg smiler når jeg er glad, og det er jeg faktisk ganske ofte. Men jeg fikser ikke dette kravet om å smile tindrende glad på alle bilder. He he, derfor er jeg som oftes han mutte i kanten av bildet 🙂

«Hvordan går det?» spør vi hverandre på gaten, men vi er egentlig ikke interessert i å vite svaret.

Når noen sier «Ikke så bra» er det et slags brudd på kutyme. Men vi er jo høflige nok til å stoppe og lytte noen setninger før vi haster videre i våre travle liv. Og kanskje ved en senere anledning får vi høre at vedkomemnde er alvorlig syk eller hadde mistet noen av sine kjære. «Hvordan går det?» er et stort spørmål som er blitt en frase. Jeg nevner dette fordi mange i Norge mener at den amerikanske høfligheten som jeg setter veldig høyt bare en overflatiske fraser. Og derfor spør jeg folk om hvordan de har det når jeg har tid til å høre på et eventuellt langt svar, for det kan komme.

Nå er det ikke slik at jeg er deppa. Jeg er bare litt lei av dette presset om å være så forbannet lykkelig.

Jeg ER lykkelig, men ikke hele tiden. Og derfor viser jeg hele meg på sosiale medier til noens irritasjon. Jeg tror jeg har lest et par tusen statuser om en «alldeles fantastisk stille og fredelig jul» på Facebook. Come on! De fleste av dere lyver. Jula er en slitsom høytid med forventninger og famile som du må passe på hvem du sier hva til, og når de reiser igjen puster du lettet ut. Men hver jul gleder du deg til å se dem igjen og glemmer at du gikk på glødende kull i en ukes tid for et år siden. Er jeg negativ? Tar jeg feil?

Velsigne hverdagene, det er flest av dem.

I noen sekunder pustet jeg lettet ut i dag morges over at jula endelig er over, men så gikk det opp for meg at det faen meg er helg! Det kommer ingen Istagram-bilder av fredagspizzaen her i fra i kveld. Akk, hvem vet? Om den blir ekstra vellykket må den jo deles slik at alle kan se hvor forbannet perfekt jeg er!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s