INGEN ER SOM ALLE ANDRE.

copy-img_4636.jpg

Da jeg gikk på barneskolen for en god stund siden var skolen et farlig sted. For stakk du ut og ikke lignet helt på alle de andre var du fritt vilt. Selv læreren var mobber, så jeg levde uten beskyttelse fra noen i de ni årene jeg gikk i den offenlitge skolen. Der hjemme var det heller ikke særlig hjelp å få.

Men har disse knallharde årene gjort meg til et bittert og sneversynt mennske? Nei, de har lært meg at ingen er som alle andre, og at det er helt ok.

Nå i voksen alder har jeg utviklet en radar for de som står på utsiden av flokken. Jeg ser dem, og jeg forsvarer dem. Jeg tror ikke på flokken, for flokken kan være farlig. Er du et medlem av flokken kan du ikke tenke selv, ikke mene noe som flokken ikke er enig i. Å være medlem av flokken er et strengt regime. Men flokken har ett svakt punkt; den er redd for de som ikke ligner på dem selv. Det er derfor flokken så ofte prøver å knekke de som de selv har gitt rollen mobbeoffer. Men jeg tror ikke den store flokken nødvendigvis er ond, jeg tror den er livredd.

For hva er det flokken har som gjør at den tiltrekker seg så mange mennesker? Den har tilhørighet. Trygghet. Men den har en kontrollerende effekt for tanker og meninger som kan forville. For tanker må komme til rett tid, ikke for tidlig. Og flokken er den første til å slå ned på nye tanker. Latterliggjøre dem, håne, og forkaste dem, avvise dem som sludder og løgn. Først når utenforskapet begynner å tenke andre tanker samler flokken seg om det de tidligere foraktet og gjorde narr av. Da hviler man på utenforskapets modige tanker, gjør dem til sine egne, og nåde den som ikke er enig.

Flokken lider ofte av dårlig hukommelse.

Like barn lever best – elsker flokken å si. Det er en syltynn sannhet. Like barn kjeder seg lett, tror jeg. Jeg tror ulike barn leker bedre. Ulike barn lærer mer, tenker bedre fordi de møter motstand fra de barna de ikke ligner på. Det er noe litt trist over de ulike flokkene. Ja, for alle flokkene ligner ikke på hverandre. Men hver flokk har sin egen kode av klær, stil og meninger. De har alle sitt mantra av «hit, men ikke lenger», og bryter du disse reglene er du ikke velkommen lenger. Jeg vet, for i voksen alder er jeg også meldem av en flokk, selv om flokken til tider tviler på om jeg er et fullverdig medlem fordi jeg mener ofte noe som er litt på siden av «det ville alle er så hjertens enige i..!»

Utviklingsmulighetene som medlem i en flokk er mindre enn om du tør å stå alene mot verden. Nå mener jeg ikke at det bare er usunt å være en del av et fellesskap. Men jeg tenker litt høyere enn som så. Hva med om vi tenkte slik at som folk på jorda er én flokk, og så driter vi i at vi ikke ser helt like ut, ikke mener det samme, ikke tror på det samme? Det er jo ganske enkelt egentlig. Bare tenke: Ok. vi er forkjellige, og det er helt greit. Men da vil jo hele reisverket for vår eksistens brytes ned, for krake søker make, og like barn leker jo best og bla bla.

Jeg har en innebygget skepsis i meg for store grupper som går i takt. Det var bare det jeg ville si.

Selvfølgelig er det flott og sikkert samlende at alle rekker hånden i været og tar samme navn. Jeg er Charlie liksom? Men er det ikke litt for mange jugekors på ryggen? For etter at vi har frontet vår mening sammen med den store flokken piler vi hjem til våre små eller litt større flokker og lar livet fortsette som før. Hjem til vår egen grend der postkassene har samme farge og alle er enige om hva som skal plantes i kassene på fellesområdet til våren. Men nåde dem som er så frekke at de planter noe annet eller flytter inn og henger opp en rosa postkasse.

Det har blitt krig av mindre.

Reklamer

3 kommentarer om “INGEN ER SOM ALLE ANDRE.

  1. Jeg kjenner meg også igjen i veldig mye av dette. Takk for at du har vært så god til å få det ned på papiret

  2. Sven, takk for at du er du. Jeg kjenner meg sa igjen i dette innlegget, sitter med kaffekoppen her pa morgenen og kjente en liten klump i hjertet, ordene dine sendte meg tilbake til barneskolen, ungdomsskolen, vgs, alle de arene jeg aldri passet inn i flokken, og fikk svi for det. Alle de som fortalte meg at kunst kan du ikke drive med, hvorfor gidder du tegne, hvorfor tror du at du er flink? Du skriver vakkert, reflektert og klokt. Det er godt a vite at du er der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s