JE SUIS SELFIE!!!

IMG_1916

Jeg leser meg sjokk og vantro i VG at folk som legger ut selfier lider av tunge psykiske lidelser eller kan være i faresonen for å bli alvorlig syke. Ok, jeg har lagt ut noen selfier, men føler ikke at det har tippet over til å bli tragisk, og jeg tror heller ikke at jeg er alvorlig syk, har faktisk aldri følt meg bedre enn det jeg gjør nå.

Livet var faktisk mye vanskeligere å leve da jeg var yngre, jeg snakker om den tiden da vi ikke hadde iPhone og ikke hadde kommet på at et billig engangskamera kunne snus mot eget ansikt. Men skrekkbildene fra 70 og 80-tallet taler sitt ærlige språk, vi var noen sjøldiggende og selvopptatte fashionfreaks som elsket å bli fotografert.

Alvorlig nå. Jeg tar mange bilder av meg selv, men legger de færreste av dem ut i offentligheten. Jeg synes det er interessant å se mitt eget ansikt forandres. Se huden bli slappere, rynkene komme, se hvordan den unge gutten går på sin vei mot å bli en eldre mann. Ofte kan jeg se min egen far stirre på meg i speilet, noe som minner om min mor og forfedre og mødre som har gått ut av tiden for lenge siden titte fram. Å studere mitt eget ansikt er noe som opptar meg, og jeg liker meg selv bedre nå enn før da jeg var en ung fyr med stram rynkefri hud. Jeg ser ut som om jeg har levd, og det har jeg jo, på godt og vondt.

Så er det selvfølgelig disse «ekspertene» som skal diagnostisere hver minste lille ting. Det postes kronikker om «tidstyver» og altså nå artikler om selfies som er veldig skadelig. Vel, mennesker, særlig kunstnere, har i alle tider vært opptatt av å dokumentere seg selv via maleri, foto og tekst. Noen synes dette er selvopptatt og «sykt», men da Karl Ove Knauser’n skrev en seks bind lang selfie av seg selv lå hele Norge og store deler av verden i lotusstilling og lepjet det i seg. Hvorfor? Jo fordi det handlet også om dem selv, og deres generasjon.

Men å fotografere seg selv å legge det ut på sosiale medier fremstår som fjollete og useriøst i manges øyne. Man skal gå stille og ydmykt gjennom livet i Norge, ikke ta for stor plass, og ikke poste sin egen lykke eller ulykke for alle å se. Sykdom er untaket, for alle elsker både å lese om og skrive om sykdom, egen og andres. Da hagler hjertene og rosene drysser i cyberspace.

Nå feirer jeg Martin Luther King Day med en selfie. Ha en fin dag alle. Life, blessed be.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s