DET FOLK VIL HA?

10646755_10152709865001011_7122638383466087090_n

Leder i FpU Atle Simonsen går hardt ut i Dagsavisen og ber kulturministeren om å fjerne all støtte til norske kunstnere. Voksne mennesker bør betale hobbyen sin selv, sier han, for hvorfor skal kunstnere leve på andre folks skattepenger om de ikke kan leve av det de driver med.Ok, jeg trodde jeg hadde skrevet om dette for siste gang, men noen har tungt for det, så here we go again.

Ungdomspartilederen mener at vi kunstnere må lage det folk vil ha, og ikke bare det vi selv og ingen andre vil ha.

Kjære Atle Simonsen, folk vet ikke hva de vil ha, og det har de heller aldri visst. Og en kunstner vet heller aldri hva folk vil ha, det er det som er så vanskelig. Hadde en kunstner vist det, ville hun ha laget det. En kunstner jobber ut i fra sitt talent og håper alltid at noen vil ha det, men om det kommer til å skje er høyst usikkert. Og slik må det være.

Tenk om Henrik Ibsen i sin tid hadde gått ut og spurt folket: «Vil dere ha «Et Dukkehjem?» Folket ville ha svart: «Et dukke hva for noe?» Han skrev stykket og resten er historie. Men han visste ikke at det ville bli stor verdens-dramatikk da han satt ved bordet og skrev det. Tenk om Apple hadde spurt folket: «Vil dere ha en iPad?» «En i-hva for noe?» ville folket sagt fordi de ikke hadde mulighet til å vite hva en iPad var for noe. Apple lot sine kunstnere designe iPaden, slang den ut på markeder, og flaks for dem, folket ville ha den. Men folket hadde aldri kommet på å spørre etter den.

Og – de aller færreste kunstnere i Norge får penger fra staten, om du mener jeg tar feil Simonsen, så kom opp med tall og fakta?

Alle vi som produserer kunst i ulike stilarter og fagfelt vet ikke hva folk vil ha, men vi produserer en rekke ting med hell eller ikke. Noe av det vi lager blir store salgsuksesser, det meste ikke. Slik fungerer det i alle bransjer, også i politikken. Derfor er det meningesløst å pålegge kunstnere at de bare skal lage det folk vil ha. Og en ting til, å være kunstner Atle Simonsen er ikke en hobby, det er et yrke. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt dette, men det tikker tydeligvis ikke inn.

Jeg råder Atle Simonsen til å sette seg inn i hva et så stort og mangfoldig fagfelt som kultur er før han mener så mye om det. Og jeg synes det er direkte uansvarlig av meg å anbefale ham å satse på politikken når han bruker storslegga mot en så stor yrkesgruppe som produserer for så mye penger hvert år!

Så om han fortsetter i samme spor vil jeg faktisk ikke gå med på at mine skattepenger skal være med på å betale for hans karriere i politikken. Jeg foreslår at han bør betale for hobbyen sin selv, slik alle ansvarlige mennesker må gjøre!

I tillegg vil jeg komme med en relevant faktaopplysning: Frp er det partiet i Norge som mottar mest statlig støtte! Summen står overhodet ikke i forhold til hvem de rekruterer, ei heller til det de mener folket vil ha. Folket vil alltid ha både politikk og kultur, men hva de vil ha er en stor uløselig gåte. Det vet både enhver kunstner og en politiker, bortsett fra Atle Simonsen da.

Advertisements

12 kommentarer om “DET FOLK VIL HA?

  1. Jeg er så enig, så enig. Som vanlig vitner disse uttalelsene om denne fyrens korttenkthet. I det store og det hele anser jeg FrP sitt syn på kultur for å være totalt absurd.
    Likevel må man se på måten støtten tildeles kunstnerne på. Slik jeg har forstått det, har rammene økt, men antall kunstnere har også økt. På den måten har hver enkelt kunstner fått mindre å rutte med. Man bør muligens sette et tak på hvor mange som kan få fra år til år. På den måten får man muligens færre kunstnere, men flere som kan leve av det. Bare en tanke….
    Det bør også være andre kompetente kvinner fra Høyre som kunne kledd kulturministerposten bedre enn hun som er der nå. Hun har nok kanskje ikke den faglige tyngden som trengs for å ha den jobben.

  2. Det er mange av oss som prøver å lage det folk vil ha. Uten å befinne meg i samme kategorien tillater jeg meg å liste opp Verdi, Mozart, Michelangelo, Botticelli, Giotti. De jobbet på oppdrag. Og de fikk også betalt av makthavende. Chopin hatet å holde konserter å hadde elever for å få det til å gå rundt. Og det manglet ikke på folk som ville høre musikken hans. Verdi kjøpte opp masse jord der han bodde og drev gårdsbruk. Han dro rundt og leverte akkurat det folk ville ha. Det var datidens popmusikk. Rettigheter fantes ikke og vi vet ikke hvor mange notepapir som har blitt borte. Bosch hadde masse penger, han kunne også tillate seg å gi faen. Cezanne bodde i familiens sommerhus ganske spartansk og ble revolusjonær bare med å male de koppene og den frukten han hadde stående hjemme og naturen han hadde rundt seg. Hva var forskjellen på disse og dagens kunstnere? Hadde de levekostnader i verdens rikeste land, betalte de bussbilletter og kaffe tilsvarende det det koster i Norge nå? Jeg tror ikke det. I Norge holder det ikke å ha et lite gårdsbruk for å livnære seg. Jeg kjenner ingen. Norge har heller ikke alvegrupper i fjellet som lever økologisk og selvstendig med det de produserer selv. Jeg har hvertfall aldri hørt om tilfeller.

  3. Poenget mitt er at beròmte og udiskutible talentfulle kunstnere fra fortiden også hadde bidrag fra makthavende. De levde ikke på luft og vann. De siste linjene var et forsøk på å illustrere at veldig få i Norge lever uten tilskudd. Til og med helt enkle handlinger som å kjøpe mat, ta seg en kopp kaffe og å bevege seg fra et sted til et annet koster. Et annet poeng er at mennesker som lagde akkurat det folk vil ha faktisk har bidratt. Selvfølgelig skjedde også det motsatte men de hadde til syvende og sist noe å leve av. Det blir betalt skatter i alle ledd. Også kunstnere betaler skatt hver eneste dag, en som åpner fargehandel betaler skatt av husleia, av det han kjøper inn og av det han selger. Det betaler kunstnere for. En liter melk og et brød betaler man skatt på.
    Det er ikke sikkert at innsparinger på kulturbudsjettet fører til de resultatene politikerne vil ha. I Frankrike har de gjort en undersøkelse på hvor mye av BNP som er et resultat av hva kreative har bidratt med. Det er ikke lite.

    • Kjære deg, alt dette vet jeg da,men hva skal du fram til? Denne teksten handler om at en kunstner ikke kan lukte seg til hva folk vil ha. Og derfor kan ikke politkere be kunstnere lage det folk vil ha.

  4. tenk hva samfunnet hadde spart hvis vi fant en sparsom diktator og ble kvitt disse jævla politikerene og alt det koster samfunnet.

  5. Jeg er enig i at politikere ikke kan kreve at kunstnere skal lage det folk vil ha. Desverre er det også blitt sån at ting som regel må masseproduseres for at man skal kunne leve av det. I materialismens tidsalder blir det solgt mest av lav kvalitet og mye stygt. Når det er sagt, mange kunstnere har opplevd å lage det folk vil ha og de har fortsatt med det.

  6. Hvis man bare lager det andre vil ha og ikke hører på seg selv blir jo litt av poenget med kunst borte…

  7. Det er jo helt greit. Det blir vel litt individuelt hva som blir laget når man hører på seg selv. Den første idèen mange får er å lage mat. Hvis du regner som kunst bare det folk ikke vil ha blir det litt begrensende. Hvis du regner som kunst bare det som er nyskapende for enhver pris kan du gå glipp av mye. Min egen definisjon av kunst er uttrykk av inntrykk. Når uttrykket ser ut som det har gått gjennom tankeprosesser og følelser blir det ekstra spennende. Når det ser ut som det ikke har vært gjennom tankeprosesser er det spennende det og. Når jeg har sett det på alt fra hårgelèreklamer til kofferter er det ikke fullt så spennende lenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s