Jeg trodde aldri jeg skulle forsvare en kirke. Men nå viser det seg at noen av våre største kulturskatter kanskje må stenge dørene neste turistsesong, i verste fall selges før de ramler i hodet på en stadig skrinnere menighet. Stavkirkene i Norge sliter med økonomien på lik linje med andre bygg som er verneverdige, bygg som opp igjennom historien stort sett har overlevd på grunn av rike givere. Og vi har for tiden politikere som prioriterer motorveier slik at folk skal fortest mulig ta seg fra A til B, men når de kommer frem er det snart ingenting å se av verdi, bare dårlig gatekjøkken-mat og noen tacky kinarestauranter med kulørte lykter i møkkete husmor-vinduer.
Det hyles stadig opp om den verneverdige og genuine norske kulturen som er utsatt for trykk fra farllge fremmede krefter og religioner. Jeg tenker litt galgenhumoristisk at det hadde vært über-festlig om en muslimsk menighet hadde kjøpt seg en stavkirke og bygd den om til moské. Da skulle du nok sett. Men at de står og forfaller bryr visst svært få. Nei, Norge er ikke lenger det det var, det kan jeg til dels være enige med de mest skeptiske i. Nå sitter det små damer fra Thailand og syr og broderer bunader eller strikker Selbuvotter og Telemarksroser for folk flest som er mer opptatt av «Hver gang vi møtes.» og «Skal vi danse?» enn av at kulturskattene våre går «down the drain» mens politikerne synger så vakkert om bærekraft og fremskritt.
Hvor mange stavkirker finnes det i Norge? Åtte? Ti?
Stavkirkene er noen av de mest sjeldne kirkebygg i verden. Men hva har en arm stavkirke å stille opp mot fire kjørefelt og at folk kan ta seg lettest mulig til nærmeste kjøpesenter? Og det finnes faktisk folk som ikke liker at «de ikke helt ekte nordmennen» ikler seg bunader, men som ikke løfter et øyebryn over at de er fabrikkproduserte i utlandet.
Vel, jeg går verken i bunad eller er kirkegjenger, men jeg har respekt for det som er den rotnorske kulturen om vi regner fra den gangen landet ble kristnet med blod og sverd, noe som de fleste har glemt der de klamrer seg til barnetroen som de tror vi har hatt her siden tidenes morgen.
Skal vi redde stumpene av det som finnes av verneverdig kultur? Eller skal vi bare passe på at ingen kommer hit og hever trygd og lever på vår velferd, mure oss inne mot verden i skrekk og panikk, bare la landet bli et kjempestort kjøpesenter under glasstak, moterveier herfra til glade jul, og taco på freda’n? Den er visst en av de tingene du ikke kan spøke med uten at man blir beskyldt for å krenke folk flest.
Mener forresten å huske en viss «greve» som tente på en stavkirke eller var det to? Hvor er dere nå, alle dere som hylte og skrek og den norske kulturskatten den gangen? Som følte at den historiske arven ble voldtatt?
SVEN HENRIKSEN 
Saksopplysning: Det er 25 – 30 stavkirker i Norge, litt avhengig av hvordan man teller. Man antar at det har vært over 1000, kanskje 2000.
—
Alf
Bra sagt og skrevet! 28 stavkirker er det faktisk, den 29. (Vang stavkirke) står nå i Karpacz, CZ. De som er mest redde for at kulturarven går i stykker er stortsett de som bryr seg minst om sin egen kulturarv. Ikke innvandrere er farlige for kulturarven, ikke deres kultur, ikke deres religion heller. Når man pleier sine egne tradisjoner uten å være blind og døv mot å pusse de opp i blant for å gi dem værihet i dagens samfunnet og, vil da ingen føle seg bedruet av noe som kunne være sterkere enn den egne identiteten. Dermed er det godt å ta vare på sin kulturelle skatt og arv, den betyr nemlig en essensiell bidrag til den kulturelle globale (!) mangfoldigheten. Og da blir det også like fint å få litt avveksling fra andre kulturkrets som ny perspespektive og berikelse. Ingen fare i pluralisme. Det er nemlig noe helt annet enn oligopolsk masseproduksjon som kjøpesentrene jo pleie å stå for.