UNGDOMMEN NÅ TIL DAGS.

IMG_4552

I går kveld etter forestillingen. Jeg går i snødrevet i min lille by, hører lyden av lette føtter rett bak meg. Jeg snur meg og ser en gjeng med ungdommer som står og stirrer på meg med stjerner i øynene. En liten jente, kanskje sytten år går ut av flokken, ser meg rett i øynene, sier: «Tusen takk for forestillingen. Du rørte meg langt inn i kroppen!»

Jeg sier takk. Ser henne stå der i tynne klær i frosten, øynene er blå som iris. Hun har en drøm om å stå på scenen sier hun. Og hun ønsker å bli like modig som meg. Jeg kjenner kjenner noe slå bak brystbeinet, som ligner på en lett fuglevinge. Jeg er ikke modig, sier jeg mens øynene mine fylles av tårer. «Sa jeg noe feil?» hvisker hun og vil trekke seg inn i flokken igjen. Nei, du sa ikke noe feil. Jeg klemmer henne en gang til.

Jeg hører ofte folk snakker om den håpløse ungdommen nå til dags.

Ungdommen nå til dags er kanskje uten håp, men den er langt i fra håpløs. Hele uken har jeg snakket fra scenen om kultur og kulturforståelse til ungdom og voksne. Sett lyset tennes i de unges øyne, og sett noen få voksne bøye hodet i skam. For ungdommen nå til dags har det faktisk mye verre enn det vi hadde det da vi var like unge som dem. Alt var så mye lettere for oss. Livet lå foran oss, og det var ikke så mye å velge i.

Nå møter ungdommen en verden av prestasjonspress fra de er ganske små.

Foreldre kjøper «likes» til ungene sine av Facebook for at de ikke skal falle av karusellen som heter vellykkethet. Og det skal så lite til før utenforskap er et faktum. Det er ofte skapt av de voksne, for de unge er flinke til å holde i hverandre, støtte og løfte hverandre opp i en verden der de voksne har en egen agenda som handler om selvopptatt jakt etter lykke, status og mer penger.

Vi har alle den samme historie, skrev Franca Rame og Dario Fo.

Ja, vi har alle den samme historie av sårhet og redsel før vi fant ut hvem vi er en gang i starten av livet. Og mange av oss finner aldri ut hvem vi er, og de fleste bryr seg ikke om å lete etter sitt eget selv, sin kjerne midt i hverdagenes tighte tidsskjema. Men ungdommen nå til dags har en annen måte å se verden på. De tenker på miljø, sammenhenger, valg i livet, en annen måte å se seksualitet på der mødrene for tiden er mest opptatt av å glede seg til å se «50 Shades of Grey» på kino, løpe på frokostmøter og være like slanke som venninnene sine. Jeg sier IKKE alle, men alt for mange.

I det siste har jeg forstått viktigheten av å holde seg nær de unge.

Det er der fremtiden og drømmene finnes og fødes. Jeg sitter ofte ved bordet sammen med likesinnede og jevnaldrene. Vi hever glassene og nikker megetsigende til hverandre og er alle enige om at verden er i ferd med å gå av hengslene. Jeg tror faktisk det er vi, de voksne og ikke verden som går av hengslene der vi sitter med våre «hit, men ikke lenger-meninger», der konformiteten og en patetisk virkelighetsflukt er dagens evangelium.

Jeg kan ikke annet enn å takke den unge gutten som la armene rundt meg bak scenen i går kveld og sa at han hadde sittet med gåsehud i 45 minutter da han hørte at jeg også hadde hatt en voldelig far. At han plutselig ikke følte seg alene med sin tunge ryggsekk av minner. Ungdommen nå til dags er bra, de aller fleste av dem. Men mange av de voksne gjør meg deppa og lei. Jeg tror vi bør ta en selfie av vår egen gråt, vår egen fortvilelse. For den vises aldri. Det er bare denne glossy og oppkonstruerte liksom-virkeligheten vi poster for verden å se.

Er det rart at ungdommen nå til dags leter etter meningen med livet?

Advertisements

2 kommentarer om “UNGDOMMEN NÅ TIL DAGS.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s