I AM WHAT I AM!?

521885_593467653997147_992460050_n

Det tok meg mange år før jeg våget å være den jeg er.

Vi vil alltid være noen andre enn oss selv. Mangel på frihet til å være den man er kan oftes påføres av andre, men som regel er det selvpålagt.

Så hvem er jeg? Jeg er en homofil mann som kan være en pyse, men også et maskulint råskinn. Jeg kan være kjerring og veldig tøff. Sårbar kan jeg også være, stupid ofte, oppføre meg som et sutrete barn når ting ikke går min vei. Jeg kan være urettferdig, smålig, snill og egoistisk. Jeg tror det å være meg er det som kalles et helt menneske med både kvinnelige om mannlige egenskaper, om det er noe som heter det? Men mennesker som er seg selv kan være høyst forvirrende, for noen.

Men det var den dagen jeg forsto at det kjønnet jeg er ikke var så viktig, at det løsnet for meg.

Jeg hadde stått på bås i så mange år, var kartotekført som kjønn, med en liten «brist», jeg var homoseksuell, altså ikke en heteroseksuell mann. Jeg trodde jeg måtte tilhøre en ghetto fordi jeg var slik, så jeg søkte etter en flokk som ikke var en flokk, for det eneste vi har felles er vår seksuelle legning.

Menn generellt er ikke en flokk, like lite som kvinner er det. Vi er ulike, selv om vi med åpne øyne plasserer oss selv i båsen og tygger drøv på gamle holdninger. Jeg grodde vinger etterhvert som årene gikk, og jeg fant meg selv, en trygg person som ikke tar det så nøye med å ligge i «den rette skuffen» lenger.

Vi har akkurat overlevet en kvinnedag.

Kvinnedagen har mange myter rundt seg og skaper mye debatt. Det jeg liker med høyresiden er at de fleste har hevet seg over det med kjønn, at kvinner kan gjøre det de vil, men det jeg ikke liker er at mange av dem tror at dette kom helt av seg selv, nei, jeg skal ikke terpe mer om alle disse som gikk foran og tok kampene. Men grunnen til at jeg kan sitte her å skrive en tekst med overskriften «I am what I am!» som homofil mann kom heller ikke gratis. Noen gikk faktisk foran og kjempet. Takk til dem.

Det jeg ikke liker ved venstresiden er at de kan ha en tendens til å se ned på kvinner som ikke kaller seg feminister.

Jeg synes det er litt merkelig. Vi vel vel alle ha en fri verden der feminismen som fenomen er overflødig? Men det forutsetter selvfølgelig at kampen er vunnet på alle plan. Kampen er ikke vunnet på alle plan, men jeg synes vi bør ha litt mer ømhet for hverandre. Fiendskap og skepsis er ikke likestilling, og det skaper steile fronter, ja, nå snakker jeg til begge fløyer. For det er synd at mange lar menneskers frihet koke ned til partipolitikk. Ja, så er det alt det store lille mellom alt.

Friheten til å være den man er er hellig for meg!

Derfor må vi/jeg tåle at folk er som de er.

Vi kan rettlede, vi kan kjempe, men vi må ikke tråkke på hverandre, husk, de fleste handler ut i fra en hellig overbevisning om at de tror har rett. Om noen føler at de ikke er undertrykket, så er de ikke det selv om vi selv mener vi ville ha vært det om vi var i samme situasjon. Men jeg har vært aktiv på nettet i så mange år nå at jeg vet at det ikke nytter å fortelle folk at de tar feil. Folk tar ikke «feil», de bare mener noe annet. Slik er det, og slik skal det være. Nei, jeg snakker ikke om frihet til å undertrykke andre, jeg snakker om frihet til å være den du er om du forholder deg til lov og rett.

For, etterhvert som folks holdninger forandres til det bedre blir mobbing og undertrykking mer subtilt, vanskeligere å sette fingeren på.

Jeg kan selvfølgelig irritere meg over kvinner i maktposisjoner som ikke skjønner at de ikke har kommet dit de er bare av egen innsats. Det er alltid noen som har lagt forholdene til rette for dem, som for menn, heterofile og homofile.

Men jeg har sett noen stupide eksempler på «kvinnekamp» de siste dagene sagt og skrevet av kvinner og menn som ikke forstår hva kampen for frihet handler om. Den handler ikke om å skape grenser, bygge murer og flere forskjeller. Den handler om frihet, frihet til å være den man er!  Men de respektive flokkene har sine regler, ofte strenge, det er derfor folk flokker seg i et felleskap for å finne et trygt felles ståsted. Men hvor er friheten i flokken? I politikken? I vennekretsen? Du skal ikke så alt for langt unna konsensus før helvete er løs!

Å si «I am what I am!» koster.

For noen vil alltid dolke deg i ryggen om du ikke er trofast mot din egen flokk.

Jeg er i en teaterfokk der vi mener at vårt oppdrag er å «kle av virkeligheten.» Men dette rommet kan også være trangt. Sier du at keiseren er naken er du «vanskelig» å jobbe med.

Man må være tro mot de sangene man synger. Ellers vil det meste bli hult.

Det meste er hult, i denne redde og overflatiske tiden vi lever i.

Advertisements

2 kommentarer om “I AM WHAT I AM!?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s