SPADEN, HJERTET, SVIKET OG ALLE LØGNENE.

IMG_4307

Jeg skal skrive dette enkelt og likefrem slik at alle forstår hva jeg mener.

For snart to år siden, fire politiske partier øynet muligheten til å overta makten etter de rødgrønne som hadde «rasert» kongeriket. Isen var tynn, men muligheten lå der. De to største hadde ikke muskler nok til å bære dette prosjektet alene, derfor inviterte de to mindre partier til bordet, og så satte de seg ned for å bygge en plattform. De kom fram til en slags enighet etter noen ukers forhandlinger bak lukkede dører. Bleke og trøtte stilte de seg opp foran pressens mikrofoner og kamerarer som en litt paranoid kvartett i et Shakespearedrama og forkynte for folket at de var svært fornøyde med avtalen alle fire hadde skrevet under på. Avtalen var fin og lang, den omhandlet alt fra skatt til beskyttelse av bittesmå mennesker, men de fleste av oss så at dette ikke hadde vært enkelt, for å sette seg ved kongens bord er ikke enkelt, særlig ikke for småfolket i politikken. Og vi som lever av tekst og ansiktsutrykk så at dette ikke var en særlig godt spilt eller troverdig scene. Vel.

I politikken er ikke et ord et ord. Politikere har ofte et litt «vanskelig» forhold til hva de tidligere har sagt og ment. Og parret med gleden over å endelig ha kommet til makten etter å ha stanget i korridorene i åtte år tar man gjerne noen short cuts for å få gjort det man brenner så veldig for. Justisministeren struttet av arbeidsglede og gikk til verket, men i farta glemte han at en del av avtalen var at de lengeværende asylbarna skulle få sine saker opp til ny vurdering. Hvordan ståa er nå vet vi alle. De blå er mer opptatt av å redde justisministerens ansikt enn å redde de stakkars ungene som ble revet opp med røttene og sendt til et land de aldri før hadde vært i. Den nye landsmoderen in spe er taus som en østers, og lillesøster og lillebror helt nederst ved bordenden synes også å gjøre hva det skal være for å beholde hardt tilkjempet innflytelse i politikken.

Og Frp som alltid er så opptatt av å kalle en spade for en spade, tørre å ta debatten, snakke om elefanten i rommet sitter også ganske så tause og bruker heller tiden på å peke på LO-lederens lønn og ungarske kjøpetenner. Nei, jeg mener ikke at en LO-leder skal kjøpe tenner i utlandet,  men det er ei drittpakke på gang rundt henne. Tilbake til saken. Spaden i alt dette er de små uskyldige ungene. Nå heter spaden noe helt annet. Den heter «jeg rakk ikke å lese en mail» og mye annet vås som forsøker å bortforklare svik og mangel på hjertelag. For selv de kristne Krf’erne vrir seg som en mark på kroken og kom opp med et ynkelig ultimatum som vil renne ut i ingenting og tvære ut tiden for disse ungene. Og de liberale med Trine i spissen som var krystallklare på at de aldri kom til å fire i saken om asylbarna makter ikke å komme med noe tydelig om disse barnas situasjon som opprører fler og fler på tverrs av partigrensene.

Men dette startet faktisk ikke for litt siden. AP er også en stor synder av unlatenhet og tåkeprat om disse ungene. Så «Mea Maxima Culpa» – ingen er uten skyld. I mens seiler kongeskipet Norge videre og de fleste av oss sitter på soldekket med et glass chablis i hånden. Det er snart Grand Prix, og hvor skal vi feire påsken? Her om dagen ble jeg låst inne på toalettet på Teaterkafeen i Oslo. Det er et lite rom på ca to kvadratmeter. Jeg fikk panikk, dundret på døren mens jeg kjente brystet snøre seg sammen og jeg fikk ikke puste. I de minuttene før noen kom og reddet meg ut forsto jeg hva frihet er, og hva det vil si å ikke ha den. For å være innesperret i usikker transit er et umulig sted å være. Det skaper frykt og angst. Jeg er et voksent menneske som ble panisk når friheten plutselig ble tatt fra meg. For mange barn er sendt ut, og mange sitter innesperret på Trandum her i dette føkkings lykkelandet.

Disse bittesmå menneskene blir ikke reddet ut med det første, for det skal reddes noen ansikter først. Og det er vi som har valgt dem inn på grunnlag av hva de har lovet oss. Dagens overskrift er derfor: Spaden, hjertet, sviket og alle løgnene. Tenk på det der du sitter i solveggen og lurer på om det fremdeles er palmeolje i Kvikk-Lunsjen!

Advertisements

5 kommentarer om “SPADEN, HJERTET, SVIKET OG ALLE LØGNENE.

  1. Sånn. Nå sitter jeg her på Gardemoen og griner så snørr og tårer renner. Av avmakt. Men mest av sinne. Takk, Sven. Det var rett i purra.

  2. Politikerforakt har sin årsak. For noen år siden ble «sexkjøpsloven» vedtatt, mens partiene fortsetter å skreve og knuller som besatte, mot betaling. De kaller dette horeriet for «realpolitikk». Velgermandatet er blitt salgsvare. Kvalmen tar meg!!

  3. Jepp..

    Ellers er ikke det med Kvikk-Lunsj – en noe å lure på. Enten så vet man det ellers så tenker man på noe minst like fjernt fra virkeligheten på Trandum.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s