NÅR VÆRET IKKE LEVERER VARENE.

PÅSKE
PÅSKE

I gamle dager sa folk: Været kan vi ikke gjøre noe med.

Så bøyde de nakken eller rettet den opp, gikk ut i dagen og fant seg i regn og sludd, og takket for solen om den kom på visitt. Selvfølgelig kunne vi forbanna snøen der vi vasset til livet for å ta oss ned til hovedveien for å rekke skolebussen, eller sutre litt over regn og tåke på hytta da vi hadde håpet på sol og badetemperatur over ti pluss. Men jeg kan ikke huske at vi klagde så mye som folk gjør nå. Eller er det bare minnenes somre som var solfylte og lyse?

Vel, de fleste av oss vet at vi lever i et land der det er nytteløst å klage på været.

Hvorfor skulle vi det når vi bor ved Nordpolens dørstokk med Nordishavet på trappa? Det er mange år siden min kjære og jeg sluttet å gamble på sommerværet i Norge. Vi reiser tre uker til den greske øya der været alltid leverer. Vi reiser heller ikke opp i fjellet i påska der det nesten aldri er sol. Vi går i stille bygater og koser oss. Det er alltid et ledig bord på kafeene, sol eller ikke, mens byene puster ut, og det er godt å leve. Vi sitter ikke og stanger i bilkø på E6 for å komme oss hjem, og vi er gode venner når påsken er over.

Nå skal jeg ikke klage på at folk sutrer og klager fordi jeg tror media setter opp en umulig dramaturgi når det kommer til været. I går falt det 40-60 cm snø i Norges hovedstad. Både folk og stemorsblomster fikk seg en in the face av dette, og media lagde et Shakespearedrama av det hele. For våren var jo kommet til Østlandet, og så kom dette hvite dalende ned fra himmelen og forpurret alt. Jeg tror jeg så noen tusen bilder av nedsnødde hagemøbler og påskeliljer på sosiale medier i går kveld, og selvfølgelig en del sinne og sutring. Men noen meldte om at fremmede begynte å snakke med hverandre. Så var det altså godt for noe!

Jeg skal heller ikke dra kortet om oss hardhauser i Nord-Norge.

Hvem har ikke blitt fortvilt over at snøen har dalt ned i tubaer og drillstaver, knestrømper og vippeskjørt på 17. mai i nord? Eller den uventede føkkings snøen i slutten av september når du er på vei til fjells for å plukke tyttebær? Jeg bruker å si: I Nord-Norge kommer våren en tre fire ganger, og så er det sommer. Og vi sitter forvirret og bleke på verandaen hvert eneste år. Hvor ble det av det av snø og is når du egentlig hadde avfunnet deg med at sommeren var avlyst.

Det jeg elsker mest med Norge er årstidene. At det skifter og er så uforutsigbart. Det kan ha vært sol i tre uker, men den ene dagen du skal ha hagefest hagler det helt plutselig. Slik er Norgeslandet. 🙂

Kanskje vi rett og slett bør takke solen mer når den er her, og muligens vil den bli mer samarbeidsvillig? Jeg tøyser, sola har verken øyne eller ører. Den gjør som den vil, stikker innom og forlater oss igjen. Men etter tre vintre i nord gråter jeg alltid når den stikker hodet over fjellkanten og flommer inn i huset.

Vel, jeg kjenner en dame på Sørlandet som klager på vinteren hele tiden, men nå sommeren kommer begynner hun å sutre over at den er så kort eller at den ikke ble slik hun hadde håpet på. Ingenting blir slik vi håper på. Men man kan jo alltids ta å flytte til California der solen alltid skinner. Men de ligger jo høyest på pilletoppen. Det gjør Sørlandet også, selv om de har den korteste vinteren i Norge.

Her i Stockholm høljer regnet ned. Jeg biter tennene sammen og går ut i virkeligheten. Faens været som ikke kan levere!!!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s