ER VI REDDE FOR Å VISE FREM KVINNER SOM MENNESKER?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

– Feminisme er å godta det kontroversielle faktum at kvinner også er mennesker, sa en eller annen.

Jeg sitter alene foran flatskjermen og ser den britiske krim-serien «VERA» der hovedrollen (Brenda Blethyn) er en voksen kvinne rundt seksti som vralter rundt og ser ut som et helt vanlig menneske, ikke en av disse styla beinrangelene som har fått beskjed om å snakke veldig fort, for om du snakker fort i slike serier er du veldig smart. Nei Vera tar seg god tid, hun snakker i underspilt monotont leie, ser på oss med klokt oppgitt blikk. Hun kunne vært moren vår, en tante eller en søster. Og hun er en av de mest troverdige karakterene jeg har sett i den sjangeren på lenge.

For at en kvinne skal bære en tv-serie må det lages en grunn?

Hva skal vi tillegge henne for at hun skal stikke ut? Aspberger syndrom? Lesbisk? Borderline? At hun bare kan være et menneske som jobber med det hun gjør, f. eks etterforsker et mord synes umulig, en kvinne må hektes på en knagg, ofte. Nå skal sant sies at menn også er offer for dumme holdninger og klisjeer, men jeg mener at kvinner er mer utsatt.

Det pågår en debatt om dette der det spørres: «Hvorfor er det så få roller for kvinner i norsk film og tv?» Bare spørsmålet i seg selv er jo ganske corny. Hvorfor ikke heller spørre: «Hvorfor er det så få gode roller for skuespillere i Norge?»

Vi bommer jo allerede ved skrivebordet når vi tenker: «Skal denne personen være en mann eller en kvinne?» Jeg tenker, er det viktig? Men jeg skriver ikke film eller tv, jeg skriver teater.

Og når jeg starter på en ny tekst «setter» jeg et stykke menneske foran meg på bordet. Hei, hvem er du? Hva tenker du? Hva gjør du? Og hvilke konsekvenser får dine handlinger for deg og menneskene rundt deg? Jeg sitter ikke og tenker: Hun er en kvinne som sliter med dette fordi hun har opplevde dette, og derfor gjør hun det eller det. Jeg tenker ikke så mye på kjønn i tidlig manuskonstruksjon. Og jeg tror at om du ikke «låser» kjønnet på et tidlig stadie vil karakteren ikke påvirkes av gitt handlingsrom, myter, fordommer og klijseer.

Vel, «VERA» er også et valg. Bruke det «vanlige» for å stikke ut, jeg vet.

Men  det er befriende deilig å se henne der hun vagger rundt dårlig kledd og uten sminke. Og poenget er at hun ser ut som majoriteten av kvinner på hennes alder gjør. Og jeg tenker på alle de bra damene som finnes i det norske skuespillermiljøet som ikke får jobb bare fordi de har begått den dødssynden å leve til de har blitt over femti. I den kjølige og godt lagede «Frikjent» tok en sliten og gammel Anne-Marit Jacobsen skuespillerkaka med sitt nærvær der de andre damene var styla til det perfekte.

«Frikjent» var en knallgod serie, ikke missforstå meg.

Men det er noe med levd liv, ansikter som forteller en historie, erfaring og alle lagene i det det er å være menneske. Vi sitter på en stor og til tider ubrukt ressurs i disse menneskene som har levd et liv.

Og det er da ganske merkelig at i jakten på gode historier og roller overser man den gruppen der de gode historiene ofte finnes?

Men i Norge må du ha vunnet OL-medaljer i kunstløp før noen gidder å lage en film om deg, om du er kvinne altså. Og det er det jo de færreste som har gjort. Noen som vet at Sigrid Undset fikk Nobelprisen? Det burde da være verdt en film?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s