DEN REVIDERTE EMPATIEN

siv_jensen

I går ble det reviderte statsbudsjettet lagt på bordet.

Mer oljepenger er brukt, men kommunene får mindre selv om Erna Solberg og Siv Jensen later som om de har fått mer.

Nesten alle norske kommuner vrir og vrenger på hver minste krone for å få det til, og på tross av det er det stor vilje til å ta i mot flyktninger fra Syria hos fler enn hos de som er negative. I de siste sekundene av «Politisk Kvarter» P2 i dag morges ble statsministeren konfrontert med flertallet i Stortinget for å ta i mot 10 000 flyktninger, og kjapt og litt irritert svarte hun:

«Da får de som vil det finne ut av hvordan de skal finansiere det!»

For fra regjerningen kommer det ikke en krone til dette, selv om de hele tiden har brukt de 5000 som allerede sitter og venter på å bli plassert ut i kommunene som motargument. Ville det ikke vært en strålende idé å utløse penger til å bli «kvitt» disse via årets budsjett, eller er disse 5000 en god grunn til ikke å gjøre noe som helst? Bruke dem som et argument for å vise hvor vanskelig det er å legge forholdene til rette her i Norge hvor vi mangler bosteder, skole og tannlegebehandling og andre helsetjenester, ja stort sett?

Den sittende regjerings mantra er å hjelpe folk i nærområdene. Nærområdene er et fint ord, dog litt diffust. Men det klinger bra i folks ører fordi det er «der» og ikke «her». Men nærområdene er for øyeblikket leire i Libanon og Tyrkia der forholdene er uverdige. Hundretusener av barn og ungdom går ikke på skole. I Libanon er vannsystemet nesten brutt sammen. Og det som burde være skremmende er at IS infiltrerer disse leirene og verver ungdom over til sin side. Men regjeringen peker på nærområdene som den beste løsningen der de sitter med en kalkulator og forteller folket at om vi hjelper 10 000 her i Norge ville vi kunne hjelpe 100 000 der de er.

Ok, la oss snakke litt mer om disse nærområdene.

I Libya, som er utfartsted for de fleste båtflyktningene råder det 100% kaos. En av grunnene til det er at vi og mange med oss tok action og bombet Libya sønder og sammen for å skape demokrati. Og dette er hva vi fikk. Nå vil mange bruke militær makt for å hindre folk å ta seg over Middelhavet, og andre vil bygge påkostede asylmottak i Libya der flyktningene kan sitte og vente mens søknadene deres blir behandlet. Kan noen fortelle meg hvordan dette er praktisk mulig i et land er kriminalitet og kaos råder? Hvordan vil regjeringen hjelpe de desperate menneskene i deres nærområder i Libya? Nok en gang tror jeg nærområdene er et fint ord som er lett å ta i munnen fordi nesten ingen av de som tror dette er den beste løsningen har vært der.

«Det står ikke på viljen til å hjelpe, men forholdene ligger ikke til rette her i Norge.» sier mange.

Vel, sier du til et menneske som er i ferd med å drukne at det ikke står på viljen, men jeg kan ikke redde deg fordi forholdene er litt vanskelige nå? I Norge er det 428 kommuner, og om vi deler 10 000 på dette tallet vil det bety at hver kommune må ta i mot 23,3 flyktninger. Hvor vanskelig kan det være å legge forholdene til rette for det? I går ble mulighten til å få dette til sparket vekk av det reviderte budsjettet, og jeg tror det er en villet politikk, vi skal ikke ha flere flyktninger til Norge!

Selv Angela Merkel sier til store utenlandske aviser at hun vil prøve å få til en fordelingsnøkkel mellom de respektive EU-landene der flyktningene skal fordeles etter landenes størrelse og økonomi. Det er mye mulig hun vil få stor motstand for dette, for EU heller mot militær makt for å stanse båtflyktningene. Vi får se.

Folk flest tror alle flyktninger er noen fattige fillefranser som søker lykken om et bedre liv et annet sted. Det er feil. De aller fleste flykter fra krig og umenneskelige forhold i de landene de bor i. De flykter for å redde livet til seg selv og sine barn. Det er tydeligvis vanskelig å forstå at dette dreier seg om mennesker som fikk livene sine avbrutt av en krig, som tok fra dem trygghet og livsvilkår, for i Norge er en flyktning bare en flyktning eller en lykkejeger. Ville du likt at din egen bestefar ble kalt lykkejeger bare fordi han flyktet til Sverige for å unngå å bli drept under 2. verdenskrig? Nei, det ville du ikke. Og du sier kanskje også at dette ikke kan sammenlignes? Jo, det kan det. Å flykte fra krig er like nødvendig og farlig nå som den gangen.

Men i går ble altså den norske pengesekken revidert. Også den norske empatien. Det sitter fremdeles 5000 og venter på å starte sine nye liv her i Norge, og der vil de bli sittende. For å komme i en situasjon at det ikke lenger er noen som sitter i mottak og venter er jo ikke bra? Noen vil jo straks bruke det som et argument for at nå er det fri flyt for å ta inn fler, og sånn kan vi ikke ha det? At mennesker lider i mottak kan ikke en kakulator ta hensyn til. Men nå har jo ikke en kalkulator et hjerte. Tydeligvis ikke de som holder den i hånden heller.

Jeg tror Norge har vondt i viljen. For finnes det vilje, finnes det muligheter, det vet vi.

Sven Henriksen Rana SV (Listekanditat)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s