HIPP HIPP HURRA FOR OSS!

IMG_4050

Jeg er ikke så veldig glad i 17. mai. Men det betyr ikke at jeg ikke er glad i landet mitt, friheten, grunnloven og demokratiet. Det blir bare litt voldsomt med alle flaggene og den litt himmelstormede gleden en dag i året, og neste dag ligger nasjonen med kuppelhue og landet ser ut som en søppelfylling. For hva er det vi feirer? Er det oss selv? Eller er det for å markere at vi fikk en egen grunnlov etter å ha vært i andres hender, vår frihet?

Da jeg var liten rant det tårer på 17. mai. Jeg ble født ti år etter 2. verdenskrig, og ingen hadde rukket å riste av seg krigen, mye var taushet og sorg. Grunnlovsdagen var en ventil for sorg, tårer og stolthet. Hva er den nå? Jeg skal ikke gjøre narr av noen, men den er blitt et utsillingsvindu for norske bunader, som er et vakkert syn for all del, men den er også blitt en dag som de mest nasjonalistiske av oss griper til som markering for å bevare det rotnorske. Jeg føler at jeg skal være forsiktig nå, for dette er skummelt farvann, ikke kødde med ferdelandsfølelsen, det vil vi ikke ha noe av takk! Du er vel ikke landssviker?

Men i forkant av 17. mai kommer de vonde debattene opp til overflaten.

Det handler ofte om flagg. Hvem har rett til å bære norske folkedrakter? Hva er det å være norsk? Av og til piskes det brune slammet opp, og det blir ondt og til tider ekkelt. Jeg tror majoriteten av det norske folk har et sunt forhold til seg selv og landet sitt, bare så det er sagt. Men bak «Se Norges blomsterdal», softis og hornmusikk ligger noe som ligner noe annet, og dette gjelder overhodet ikke bare Norge, en avstandstagelse til resten av verden som for tiden mange steder står på randen av en katastrofe. Litt slowfox på dekket av Titanic, om du skjønner. For vi vet at isfjellet kan være nær, når som helst kan også denne lille ishavsskuta gå på grunn.

Jeg har ingenting i mot at vi skal feire oss selv og fedrelandet, men med siste ukers nyhetsbilde, de harde og til tider selvsentrerte debattene sitter jeg med en litt besk smak i munnen. Er vi så fantastisk gode som vi vil ha det til, og har vi grunn til å flagge for oss selv så veldig? Jeg vet at jeg kommer til å få motbør på dette, for dette er like skummelt som å skrive nedsettende om fotball. Men jeg tenker, hva om vi hadde strukket ut en hånd tidligere i år? Hva om alle politikere hadde lagt all politikk til side og sagt at nå bretter vi opp armene og tar i et skippertak for å hjelpe der det trengs? Hvilken videunderlig grunn ville ikke det vært til å sende flagget til topps?

Men champagnen vil bli sprettet, korpsene vil spille og flaggene vil vaie, det gjør de hvert år om ikke friheten vi har nå skulle bli tatt fra oss.

Og jeg tenker på mitt lille land som hakket seg ut av isen, ble kristnet med sverd og blod, fant olje og reiste seg som et av de aller rikeste landene i verden, og så ble en kalkulator vårt kjæreste kompass. Se der kom jeg til poenget.

Ønsker dere alle en flott 17. mai.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s