HEDDA GABLER PÅ TWITTER?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ofte når jeg spiller konsert står jeg på scenen og stirrer inn i en tett skog av lysende mobiltelefoner.

Og neste morgen våkner jeg opp til en haug med uskarpe bilder av meg selv på Facebook og Twitter med postninger om at sang fint, at jeg var fantastisk, eller at noen kjedet seg, at jeg ikke infridde osv. Jeg ser også selfier der folk stikker hodene sammen mens jeg selv står og synger i bakgrunnen.

Noen ganger blir jeg irritert, men hva kan man gjøre? Folk er frenetisk opptatt av å fortelle verden at de er akkurat der de er når de er det, og om de ikke får dokumentert det har de liksom ikke vært der.

Under teaterforestillinger er det ikke lov å fotografere eller ta lydopptak.

Men det forhindrer ikke at man ser blinkende skjermer nede i salen. Av og til ringer en telefon fordi folk har glemt å slå den av. Når du står midt i en scene og kjører et løp er dette jævla forstyrrende. Noen ganger tror jeg publikum ikke skjønner at vi som står der oppe på scenen kan høre eller se dem.

Teater er øyeblikkets kunst fremført av levende mennesker, og vi som utfører den er avhengig av at de som ser på er tilstede mentalt og ikke online på Twitter, Instagram eller Facebook.

For ikke lenge siden satt jeg i operaen i Bjørvika og midt under forestillingen begynte en dame rett bak meg å snakke i mobilen. Hun fortalte at hun ikke kunne snakke med den hun snakket med fordi hun var i operaen, og dette gjentok hun en rekke ganger. Folk rundt begynte å hysje på henne, men hun pratet videre som om det var hennes fulle rett å forstyrre alle andre. Jeg snudde meg og freste: «Men ta deg sammen da menneske!» Hun så på meg med mord i blikket og snakket videre.

«Hvorfor er dere så opptatt av at det skal bli fint vær på 17. mai?» spurte en Nrk-reporter noen ungdommer på Dagsrevyen dagen før dagen. «Det blir mye finere bilder på Instagram når det er fint vær.» var svaret.

Nå skal ikke jeg være den første til å kritisere det å være på sosiale medier, men jeg har en følelse av at vi alt for ofte er opptatt av å dokumentere virkeligheten i stedet for å ta oss tid til å være i den.

Å sitte i en teatersal er av de få unike tingene vi har. Det er øyeblikkets kunst som deles mellom skuespillere og de som ser på. Dette er noe som ikke kan 100% dokumenteres via lyd og bilder, settingen er unik og forkjellig fra kveld til kveld. Og jeg mener at disse øyeblikkene bør lagres andre steder enn på sosiale medier. Mennesket har faktisk en harddisk der slike øyeblikk kan lagres. Kunsten forandres oss som mennesker, den tar oss videre, åpner for ny erkjennelse og gir oss håp. På sitt beste gir den oss livslyst og gjør oss klokere, og da er det viktig å være tilstede og ikke se den gjennom en kameralinse eller en twitterkonto.

Mange mener det ligger stor markedsverdi å være online på Twitter under en teaterforestilling, poste stemningen direkte til sine følgere. Andre mener også at den som deler opplevelser på sosiale medier online er an anmelder. Det stiller jeg meg sterkt tvilende til. Vi har fagfolk til slikt.

Vil online-twitring trekke et nytt og yngre publikum til teateret? Det er mulig.

Men det går jo an å twitre etterpå, si at det man har sett var fantastisk eller dårlig, anbefale eller advare? Men når ting har skjedd er det kanskje gammelt nytt?

Jeg bruker å si når vi spiser middag ute: «Nå må vi huske å ta bilde av maten og legge den ut på Instagram, ellers har vi ikke spist den!»

Vi kan le av det, men det ligger et dypt alvor i at vi ikke kan møtes, gjøre ting uten å måtte fortelle hele verden om det mens det skjer.

Men etter over førti år i norsk teater har jeg bilder i hodet som bare er mine. Og det skal de fortsette å være. Noen av de sterkeste og skarpeste er fra en tid da Twitter og Facebook ikke var oppfunnet. Lise Fjeldstad i «En sporvogn til begjær» på Amfi på 70-tallet anyone? Eller Bjørn Sundqvist som «Hamlet» noen år senere? Disse bildene er frosset fast på netthinnen helt uten digital hjelp.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s