MAT, HELSE OG TIDSKLEMME.

Foto: Eget. Tatt på fantastiske Sveinhaug Gård på Rudshøgda Hedmark i fjor sommer. Sjekk dem ut.

«I Norge kjører man BMW til lavprisbutikken, i Frankrike går eller sykler man til delikatessebutikken.» leste jeg på nettet her om dagen.

Det er en viss sannhet i dette, for det sier litt om hvordan nordmenn prioriterer når det kommer til mat. Boligene våre utsettes for en evig runddans av oppussing, bilparken er den yngste i Europa, men maten er et stort problem i vår travle hverdag. Den skal helst være kjapp og billig, trygg og gjerne norsk. Men stort sett bryr vi oss ikke så mye om hva som er i den.

Vi er et folk som nesten ikke blir tilbudt ferskvare i store deler av landet.

Fisk og kjøtt er kuttet og pakket i små pene stykker.

Nesten ingenting av det vi spiser ligner på det det en gang var. En hel fisk frembringer psykiske dramaer ved bordet, og at den stakkars kua har stått på bås er en detalj som holdes unna fortellingen om hvordan mat blir til. Vi spiser nesten ingenting lenger. Vi kan akseptere en liten del av fisken f. eks torskeryggen populært kalt «loin», fiskekaker og panerte tørre ting som egentlig ikke er fisk. Da jeg flyttet til Nord-Norge skjønte jeg at jeg aldri hadde spist fersk fisk for kveita var som fløyel i munnen.

Jeg tenker på det med tidsklemme. Vi er et av de folkeslagene som lider mest av den.

Jeg tror, når det kommer til mat, handler det om forståelse og innstilling. Å diskutere mat er noe som gjøres med stort alvor i mange land, men i Norge snakkes den stort sett om som et problem som stjeler tid. Vel, når far stiller seg ved grillen er det ikke grenser for hvor lange monologene om entrecote og grillet laks kan bli. Men det er hverdagsmaten som er den største tidstyven. Man skylder på skole, jobb, barna som skal spille fotball eller danse jazzballet, og derfor gjør vi det så enkelt og effektivt som mulig.

Dermed vokser mange unge opp og blir noen tacospisende mat-analfabeter som ikke har forståelse for råvarenes beskaffenhet og viktighet for å kunne beholde en sunn kropp.

Jeg vil avlive en myte. Å lage sunn mat tar ikke så lang tid om man har en liten plan. For en plan må man ha fordi maten spretter ikke ut av skapet og lander på bordet av seg selv.

Når vi av og til ber gjester på får i kål eller reinstek her i huset slår folk hendene sammen og sier: «Tenk at dere tok dere tid til dette!» «Tid?» sier jeg. «Dette tar ikke lang tid å lage. Bare sleng maten inn i ovnen eller i en gryte og du har all verdens tid til å gjøre det du har lyst til.» (overdriver litt)

Men saken er den at matbaronene og bransjen ellers har lurt folk til å tro at de gjør dem en tjeneste med å tilby billig drittmat pakket inn i «trygg, kjapp og billig»-konseptet. Ok, maten er kanskje både kjapp og billig, men den er ikke trygg. Og den er ikke så billig heller når du skal bruke tusinvis av kroner på helsestudio for å bli kvitt alt fettet som legger seg på kroppen av den maten som er full av nettopp fett og sukker. For ikke å snakke om alle som blir syke av den og alle de statlige utgiftene det fører med seg. Det er forbudt med reklame for sprit og sigaretter, mens livsfarlig mat står i øyehøyde når vi nærmer oss kassen i de fleste supermarkeder. Why???

Jeg må tilstå noe. I to uker har vi hatt noe som heter «Adam’s Matkasse», en litt «gammeldags» ordning der mat for en uke blir levert på døren. Vi måtte bare prøve det. Det er slett ikke noe galt med råvarene som kommer. De er pakket i plast av helt opplagte grunner. Det er økologisk og flott alt sammen, men jeg kjente at jeg ble stresset av at andre skulle bestemme hva vi skulle ha til middag. Så jeg tok de supre råvarene og lagde mine egne retter. Helt fint. Men jeg foretrekker å handle inn det vi trenger selv. Og jeg har ikke bedre tid enn noen andre, snarere tvert i mot.

Så er det dette meg barn. Vi har nettopp gjennomlevd en hard og vond vaksinedebatt.

Barna er noe av det aller kjæreste vi har, men jeg kan ikke forstå at foreldre er så slurvete med maten og kaller den et tidsproblem. Maten er jo selve drivstoffet som skal få ungene til å vokse, utvikle beinstruktur og få en sunn kropp. Nå sier jeg ikke at ALLE foreldre er slik. (Jeg hører allerede småbarnsforeldrene  rase i kommentarfeltet) Jeg kjenner flere som er svært nøye med hva ungene spiser og legger stor energi i det. Men hovedtrenden i Norge er at mat er stress, stress, stress, og derfor gjør vi det så lettvindt som mulig.

Men hva er mer hyggelig enn å sitte sammen ved bordet å spise god mat?

Den behøver ikke å være så fancy og flott, men det koster ikke så mye å få den til å bli sunn. Og det gir noe til samholdet i en familie. For hva er vitsen med å stresse seg gjennom et kjapt måltid ved kjøkkenbenken som er fullt av sukker og fett for å rekke å komme seg på sunn trening for å beholde helsen?

Nei, lag god mat, sitt stille ved bordet og nyt. Og det finnes en haug kokebøker som kan fortelle deg hvordan du kan lage sunn god mat som ikke tar tre dager å få på bordet. For de fleste av oss planlegger morgendagen, så hvorfor ikke maten?

«Ligger du og tenker på hva vi skal spise til middag i morgen nå?» spør min kjære rett før vi sovner. «Ja» sier jeg «vi vet jo at vi kommer til å bli sultne i morgen også?» Han smiler. «Du er rar» sier han. Og så ler vi litt begge to og ser på den enorme stabelen av kokebøker som ligger på nattbordet mitt. Og jeg vet at vi begge gleder oss til i morgen.

Bon appetit.

juni 2, 2015juni 2, 2015 by svenhenriksen 4 kommentarer