ER DU REDD NÅ?

IMG_4307

Jeg sitter her og tenker på hvor mange ganger jeg har vært redd. Jeg mener ikke mørkeredd, redd for huggorm eller redd for kemneren, jeg mener skikkelig redd, dødsredd. Det nærmeste jeg kan komme dødsredd er da jeg satt i en airbus som måtte nødlande på Arlanda. Da trodde jeg at jeg skulle dø. Og en annen gang var jeg redd i et øyeblikk og fikk dødsangst da jeg gikk gjennom isen på ei elv i Finnmark.

Men redd, skikkelig redd? Nei, jeg kan ikke si at det er en følelse jeg vet så mye om.

En historie har festet seg. Den er fra 2. verdenskrig. Mormor sto en gang med de to døtrene bak seg og knuget en kniv bak på ryggen mens to tyske soldater banket på døren til kjøkkenet i det lille røde huset hun bodde i. Selv om hun viste at hun var sjangseløs, sto hun på spranget som ei gaupe for å forsvare seg selv og de to små døtrene. Når hun fortalte om det tror jeg hun beskrev noe som må ha vært skikkelig redsel. Tyskerne skulle bare ha et glass vann, men det kunne hun jo ikke vite.

Men redd? Jeg er sjelden redd. Selv om jeg lever av å være skuespiller er jeg ikke drama-queen, men mange mener jeg er naiv som ikke er redd for hordene av flyktninger som i disse dager står og stanger mot den europeiske grensen, for ikke så snakke om alle de som kommer inn hver dag. Redd? Hvorfor skulle jeg være redd for dem? I så fall ville det være grenseløst selvopptatt. Det er jo menneskene som flykter fra krig og elendighet som har grunn til å være redde, ikke jeg. Selvfølgelig er det å ta inn mennesker til landet en økonomisk belastning, men ikke større enn vi kan makte her vi velter oss på soldekket stadig feitere og «livredde» for at velferden skal gå dukken bare fordi vi er «tvunget» av en imbisil regjering til å ta i mot 8000 mennesker som beinflyr fra krig. 8000!!!! det er avtalen, hele verden skal IKKE komme til Norge.

Folk er redde, sier de som vil hjelpe flyktningene «der de er.» Der de er? En flyktning er ikke noe annet sted enn underveis. Skal man altså hjelpe dem når de er underveis? Det er i så fall strålende.

Eller har disse som vil «hjelpe dem der de er» tenkt å gå inn i all verdens krigssoner og stanse kriger slik at ingen mennesker behøver å flykte? Jeg har spurt disse om dette, men ikke fått et svar på hva de tenker å gjøre i nærområdene. På gode dager kan det hende at jeg drister meg inn på avisenes kommentarfelt, og der kan det virke som all verdens elendighet er satt i scene bare for å fornærme Norge.

Jeg synes det grenser til uanstendighet at vi på alvor diskuterer om vi overhodet skal hjelpe folk i nød.

Hva pokker har hendt med oss her i dette landet? Vi, dette bittelille folket som nettopp har hakket oss ut av isen og var så heldige at vi fant olje, hvordan har vi blitt så historieløse og selvopptatte? Jeg tror når historien om oss som lever nå skal skrives vil vi bli tatt hardt. Hva i himmelens navn var det de tenkte på? vil man spørre seg. Sto virkelig finansministeren og ropte fra talerstolen at folket skulle boikotte stortingsvedtaket om å ta i mot 8000 skarve mennesker? Det kan da umulig være sant? Og noen vil kanskje trekke noen grusomme sammenligninger som jeg ikke skal nevne her.

Advertisements

4 kommentarer om “ER DU REDD NÅ?

  1. Problemet er vel ikke hvorvidt vi bør hjelpe eller ikke. Problemet (slik jeg ser det) er hvordan vi skal kunne dele opp hjelpen. Skal vi kun fokusere på flyktninger og snu ryggen til de mange tusen nordmenn som lever under fattighetsgrensa? Eller skal vi prøve å komme til et kompromiss og finne en løsning som passer, kanskje ikke alle, men de fleste? For når man ser på tallene innen norske fattige, er de faktisk høyere enn man skulle tro. Grunnen til at andre land får inntrykk av at vi er rike er jo at vi sender så mye penger til andre land og vi tar inn omtrent alle som banker på døra. Vi gir dem penger til hus, bil, og utdanning så de kan få seg jobb. Og fordi de er vant med veldig lite penger er lønna de får her til lands såpass bra at de kan leve godt samtidig som de kan sende penger «hjem» På det grunnlaget er jeg litt enig i «Hjelp dem der de er» for flyktninger er ikke bare et problem som Norge må fikse. Det er et globalt problem. Et land kan ikke endre mye, men om FN eller NATO eller en av disse globale organisasjonene som jeg ikke vet navna på, hadde gått SAMMEN, så hadde det nok vært mulig å gjøre en forskjell. Og hvis man tenker seg om, vi er alle mennesker, vi eier ikke jorda. Planeten er stor nok for oss alle. Vi må bare lære oss å dele på den.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s